Kartlegging av og strategiopplæring for elever med matematikkvansker på småskoletrinnet : hvordan kartlegges elever med matematikkvansker ved ulike skoler?

Abstract

Forskning på matematikkvansker har vært et ”forsømt” området, sammenlignet med forskning på lesevansker (Zeleke, 2004). Forskning viser at 10-15 prosent av dagens elever ikke behersker de fire regningsartene når de går ut av ungdomsskolen (Ostad, 1999). Det positive er at det blant forskere viser at ”Interessen for matematikklæring er større enn noensinne” (Ostad, 2008, p. 8). Snorre Ostad og Margit Askeland har blant annet gjennomført studier i Hå kommune. Hovedfokuset var da rettet mot strategier og strategiopplæring i matematikk (Ostad, 2008). Den norske skolen bygger på prinsippet om tilpasset opplæring. Det innebærer at alle elever har rett til tilpasset opplæring etter egne evner og forutsetninger (Opplæringsloven, 1998). I matematikk må lærerne da ha tilstrekkelig kunnskap på fagområdet. De må blant annet ha kjennskap til ulike regnestrategier, matematikkvansker og bruk av kartleggingsmateriell for å kunne tilpasse opplæringen til hver enkelt elev (Ostad, 2008). Formålet med denne oppgaven er å bli kjent med hvordan ulike skoler kartlegger og tilrettelegger for strategiopplæring. For det første vil jeg undersøke hvordan de ulike skolene kartlegger elever med matematikkvansker. Videre vil jeg undersøke hvordan de ulike skolene sier at de tilrettelegger for strategier i opplæringen, og jeg har følgende problemstillinger jeg studerer: Hvordan kartlegges elever med matematikkvansker ved ulike skoler? Hvordan tilrettelegges strategiopplæringen for elever med matematikkvansker ved de ulike skolene? For å kunne svare på problemstillingene er det nødvendig med en forskningsmetode som gir rom for å få tak i skolers fokus på kartlegging og strategiopplæring. Jeg har derfor benyttet en kvalitativ tilnærming, med bruk av intervju som metode for å innhente aktuell informasjon. Kvale (1997) påpeker at målet med et forskningsintervju er å innhente kunnskap om intervjuobjektets dagligliv ved å stille aktuelle spørsmål. Ved å benyttet intervju vil jeg forhåpentligvis får svar på problemstillingene. Det ble i denne studien gjennomført intervju av pedagoger fra 5 ulike skoler. Det innsamlede datamaterialet fra intervjuene ble analysert og systematisert ut fra to kategorier, kartlegging og strategiopplæring. Gjennom intervjuene kom det frem at de fem skolene hadde ulike fokus på kartlegging og strategiopplæring. På tross av ulike fokus blant informantene ble hovedfunnene kategoriserte ved ni aspekt som tilsynelatende så ut til å være felles.. I forhold til kartlegging var det fire aspekter. Disse var observasjon av elevene, bruk av kapittelprøver og ulike egenproduserte prøver og oppgaver, bruk av ulike normerte og standardiserte prøver og kartlegging av elevers strategier. Intervju transkripsjonene viste at fokus på strategier i opplæringen var forskjellig blant informantene. Likevel var det fem aspekter som informantene hadde til felles. Disse var samtale om hvordan elevene løste oppgaven, bruk av konkreter i opplæringen, fokus på tiervenner, egenproduserte oppgaver i forhold til strategiopplæring og fokus på strategier i opplæringen. Gjennom å studere transkripsjonene fra lærerintervjuene, fant jeg at disse ni aspektene ble vektlagt i ulik grad hos informantene.