Skolevegring og skolebaserte tiltak
Master thesis

View/ Open
Date
2009Metadata
Show full item recordCollections
- Studentoppgaver (HF-IGIS) [1164]
Abstract
Skolevegring er en alvorlig problematikk som kan få store konsekvenser for barn og unge. Forskningsresultater viser at de står i fare for å henge etter både faglig og sosialt på grunn av stort fravær (Kearney, 2001). Dette kan forplante seg inn i voksenalder i form av psykiske lidelser og mistilpasning. Tett oppfølging på skolen og gode tiltak synes derfor å være sentralt for å hjelpe disse elevene.
Bakgrunn, formål og problemstilling
Teori om skolevegring domineres av individ- og familieorienterte tiltak og forklaringsmodeller. Jeg ønsket derfor å rette fokuset mot skoleperspektivet, med en målsetting om å vinne mer kunnskap om hvilke tiltak skolen iverksetter mot skolevegring, og deres nytteverdi. Med bakgrunn i det formulerte jeg følgende problemstilling:
”Hvilke tiltak iverksettes i skolen for elever med skolevegring, og hvilken nytteverdi synes disse å ha?”
Årsakene til skolevegring beskrives i denne oppgaven som multifaktoriell. Det vil si at det både er faktorer ved individet og miljøet som bidrar til skolevegring. Hovedfokuset er likevel rettet mot miljøbaserte årsaker og forklaringer, og de tiltak som benyttes i den sammenheng. Skolevegring forstås i denne oppgaven som:”child –motivated refusal to attend school and/or difficulties remaining in classes for an entire day” (Kearney & Silverman, 1996, s. 345).
Metode og dataanalyse
Studiens empiriske grunnmateriale ble innhentet ved hjelp av kvalitative intervjuer. Utvalget bestod av fem fagfolk fra første - og andrelinjetjenesten, med ulik bakgrunn og utdannelse. Informantene hadde flere års erfaring med skolevegrere, både som behandlere og veiledere for ansatte i skolesektoren. Hovedfokuset i intervjuene var å få beskrivelser av deres erfaringer i forbindelse med miljøbaserte tiltak mot skolevegring. Jeg benyttet en semistrukturert intervjuguide som verktøy i intervjuene.
Datamaterialet ble transkribert, for deretter å bli analysert ved hjelp av meningskategorisering. I analysen og diskusjonen tok jeg utgangspunkt i mitt empiriske materiale, og tolket det opp mot relevant teori i samsvar med Kvales (1997) tre analytiske tolkningskontekster: selvforståelse, kritisk forståelse og teoretisk forståelse.
Description
Master's thesis in Special education