Show simple item record

dc.contributor.authorHauken, Bodil
dc.date.accessioned2008-12-03T12:14:09Z
dc.date.issued2008
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/185579
dc.descriptionMaster's thesis in Special educationen
dc.description.abstractMålet med oppgaven var å se på noen elevers leseferdigheter i slutten av første klasse før og etter innføringen av Kunnskapsløftet i 2006. Som erfaren førsteklasselærer hadde jeg et behov for å finne ut om dagens første klasse, eller 5-6-årsalderen, er en gunstig alder til å starte opp med formell leseopplæring. Da jeg hadde anledning til å delta i kartleggingen av 122 norske elevers ferdigheter i 2007, var jeg så heldig å få tilgang til materialet fra en lik undersøkelse på 304 norske elever fra 2002 som ble samlet inn i forbindelse med prosjektet ”International Longitudinal Twin Study”, ledet av Byrne og hans kollegaer. Vi gjennomførte også en lærerundersøkelse i 2007. Ved sammenligning av resultatene kom vi fram til at de 43 lærerne som deltok i undersøkelsen brukte mer tid til både formell og uformell lese- og staveopplæring etter 2006. Vi fant også at elevene hadde betydelig bedre ferdigheter både innen grunnleggende skriftspråkferdigheter og faktiske lese- og staveferdigheter i 2007 enn våren 2002. Ved å dele elevene inn i grupper etter kjønn, kunne vi danne oss et bilde av hvorvidt innføringen av Kunnskapsløftet hadde påvirket de mye omtalte forskjellene på ferdigheter mellom gutter og jenter som har gått i jentenes favør. Vi var interessert i om disse forskjellene hadde blitt mindre etter at alle elevene hadde fått mer formell og uformell undervisning. Resultatene viste den positive tendensen at guttene i undersøkelsen hadde en større skriftspråklig fremgang enn jentene, og flere av resultatene viste at forskjellene var blitt mindre. På testen som viste leseferdighetene hadde guttene til og med tatt igjen jentene. Til slutt delte vi elevene inn i grupper etter lengden på foreldrenes utdannelse. Siden det er få foreldre i undersøkelsen med lav utdannelse, valgte vi å dele elevene inn i en gruppe av foreldre med høy utdannelse, og en gruppe av foreldre med middels utdannelse. Vi hadde forventet å finne en utjevning i resultatene hos elevene som tilhørte de to gruppene, men vi fant bare tendenser til utjevning innen bokstavrelaterte områder som bokstav- og lydkjennskap og staveferdigheter. Ellers var forspranget til barn av høyt utdannet foreldre relativt konstant. Dette viser oss viktigheten av trening på skriftspråkferdigheter i hjem, barnehage og skole, noe både Rammeplan for barnehagen og Kunnskapsløftet vektlegger.en
dc.format.extent6458934 bytes
dc.format.mimetypeapplication/pdf
dc.language.isonoren
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IAS/2008en
dc.subjectskriftspråkferdigheteren
dc.subjectleseferdigheteren
dc.subjectstaveferdigheteren
dc.subjectbokstav- og lydkjennskapen
dc.subjectfonologiske ferdigheteren
dc.subjecthurtig automatisk navngivingen
dc.subjectspesialpedagogikk
dc.titleBarns leseferdigheter før og etter Kunnskapsløftet : en sammenlignende studie av et utvalg elevers leseferdigheteren
dc.typeMaster thesisen
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282en


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (HF-IGIS) [828]
    Master- og bacheloroppgaver i Spesialpedagogikk / Migrasjoner og interkulturelle relasjoner / Matematikkdidaktikk

Show simple item record