Hvilke betydning har metakognisjon for lesing, og hvordan kommer metakognitive ferdigheter til uttrykk hos elever på 5.trinn?

Abstract

I denne oppgaven ønsker jeg å gjøre rede for metakognisjon betydning for lesing, og å sammenligne metakognitive ferdigheter hos 35 elever på femte trinn. I den forbindelse ønsker jeg å se på hvordan elevene uttaler seg om leseforståelse, kontroll og regulering av egen forståelse, og hvordan de ser på seg selv som lesere. I tillegg ønsker jeg å se på om det finnes kvalitative forskjeller, likheter og ulikheter, mellom svake og flinke lesere. Jeg har brukt elevenes skåre på den nasjonale leseprøven for 5.trinn 2008 som grunnlag når jeg definerer elevenes mestringsnivå. Jeg har vurdert elevers uttalelser i forbindelse med lesing ut fra seks hovedspørsmål. Elevenes svar på disse spørsmålene danner grunnlag for analyse, resultat og drøfting. Å utvikle seg til å bli strategiske og funksjonelle lesere er viktig for den enkelte i dagens kompliserte samfunn der lesing og skriving er en vesentlig del av dagliglivet. Å kunne utvikle seg til å bli funksjonelle lesere krever Problemstilling som jeg har valgt er Hvilke betydning har metakognisjon for lesing, og hvordan kommer metakognitive ferdigheter til uttrykk hos elever på 5.trinn? For å kunne svare på problemstillingen i denne oppgaven er det nødvendig med en forskningsmetode som gir rom for å få tak i elevenes egne uttalelser i forhold til metakognitive ferdigheter og deres syn på lesing. På bakgrunn av dette har jeg valgt en kvalitativ tilnærming ved bruk av intervju som metode for å innhente aktuell informasjon. Intervjuene som ble brukt er foretatt på en skole i Rogaland. Det innsamlede datamaterialet fra intervjuene ble analysert i forhold til seks spørsmål som danner grunnlag for å kunne si noe om elevenes metakognitive ferdigheter og deres syn på seg selv som lesere. Svarene på de enkelte spørsmålene er systematisert i ulike analyseskjema. Skjemaene viser fire ulike kategorier som elevenes uttalelser blir vurdert ut fra, ”Intet utsagn”, ”Ett utsagn”, ”To utsagn/kombinasjon” og ”Kombinere sine utsagn og begrunne sine uttalelser”. Når det gjelder elevenes uttalelser om eget syn på lesing har dette analyseskjemaet en annen inndeling av kategorier i forhold til de andre analyseskjemaene. Grunnen til dette er at spørsmålet i seg selv ber elevene ta stiling til fire ulike utsagn om egen lesing. Resultatene tyder på at de svakeste leserne viser mindre metakognitive ferdigheter enn de øvrige elevene når de uttaler seg om kontroll. Det virker som om lesere på mestringsnivå 1 for det meste uttaler seg om avkoding når de får spørsmål om hva de gjør når de skal lese for å forstå. Det er nedslående å finne små forskjeller i elevenes uttalelser om forståelse på tvers av mestringsnivåene, selv om de svakeste leserne utpeker seg mest i retning av at de ikke er bevisst hvorfor de forstå eller ikke forstår. Ut fra skåren på den nasjonale leseprøven skulle en forvente at de beste leserne ville kunne vise en større bevissthet over hvordan de leser for å forstå enn de svakeste leserne. Resultatene viser også at de aller fleste elevene ikke har utviklet gode og hensiktsmessige metakognitive ferdigheter når det gjelder bevissthet i før-, under og etterlesefasene. Dette er karakteristiske kjennetegn på en aktiv bevisst leser. For å kunne utvikle seg til å bli en aktiv leser trengs utvikling av metakognitive ferdigheter. Resultatene viser at elever på alle mestringsnivå ikke ennå kan kategoriseres som aktive, reflekterer og funksjonelle lesere. I forhold til regulering av viste mange elever en større grad bruk av metakognitive ferdigheter, spesielt innenfor området som har med ord å gjøre. De aller fleste kunne fortelle noe om hva de gjorde når de støtte på vanskelige ord som skapte problemer med forståelsen. Dette vitner om at elevene på dette 5.trinnet har metakognitive ferdigheter. Mine funn kan tyde på at elevene trenger undervisning og opplæring i bruk av ulike forståelses- og metakognitive strategier. Funn viser at elevene viser større metakognitive ferdigheter når det gjelder å skape forståelse når de møter vanskelige ord i tekst, i forhold til deres metakognitive ferdigheter når det gjelder kontroll av leseforståelsen. Skolen må sørge for at elevene ikke utvikler forståelsesvansker som følge av svak utviklede metakognitive ferdigheter.