Foreldresamarbeid og jentemobbing : hvilke faktorer har betydning for foreldresamarbeidet ved jentemobbing?

Abstract

Formålet med mastergradsprosjektet er å belyse hvilke faktorer som kan fremme et positivt samarbeid mellom hjem og skole ved jentemobbing. Opplæringsloven (1998) og Kunnskapsløftet (2006) har lagt sterke føringer for samarbeidet mellom hjem og skole, og betydningen av et godt samarbeid er sterkt forankret i forskning (Davis, 1999; Epstein, 1985,1995; Jensen og Jensen, 2007; Nordahl, 2003, 2007; Overland, 2007). Likevel viser forskningen at foreldre rapporterer om manglende forståelse fra skolen i sammenheng med mobbing (Andersson, 2004; Simmons, 2002; Yoon, 2004). I forhold til dette kan det være interessant å se på hvilke faktorer som kan være avgjørende for å få til et godt samarbeid mellom hjem og skole. Hovedfokuset vil være rettet mot faktorer i skolekultur og skoleleder, samt faktorer hos læreren og hos foreldre. Hovedproblemstillingen i studien er: Hvilke faktorer har betydning for foreldresamarbeidet ved jentemobbing? Jeg ønsker også å belyse følgende del-problemstillinger: Hva er det ved jentemobbing som interaksjon som kan gjøre et foreldresamarbeid komplekst og vanskelig? På hvilken måte kan foreldrene som gruppe være en styrke for håndteringen av jentemobbing? Oppgaven er skrevet med utgangpunkt i kvalitativ forskning der jeg har benyttet meg av kvalitativt forskningsintervju som metode. Utvalget baserer seg på fire lærere og en rektor fordelt på fem barneskoler, som alle har hatt positiv erfaring med foreldresamarbeidet ved jentemobbing. Datamaterialet er analysert ved hjelp av symbolsk interaksjonisme, samtidig som jeg har valgt å fortolke data i lys av teori. Resultatene kan tyde på at det bør ligge til grunn en del avklaringer hos skoleledelsen og i skolekulturen for å sikre kvaliteten på samarbeidet, men at det ikke trenger å ha en avgjørende betydning for samarbeidet. Resultatene viser at læreren er en betydningsfull og avgjørende faktor ved foreldresamarbeidet ved jentemobbing. Spesielt blir lærerens personlige kompetanse trukket frem. Resultatene kan videre indikere at foreldrene bør føle seg inkludert og støttet, samt at foreldregruppen på tross av konflikter, kan spille en viktig rolle i problemløsningen. Når det gjelder resultatene knyttet til jentemobbing som interaksjon, er det flere sider som kan vanskeliggjøre foreldresamarbeidet, både med utgangspunkt i atferden som denne form for mobbing innebærer, håndtering, opphav og utvikling og faktorer i barnets miljø. Å bruke foreldregruppen i håndteringen kan se ut til å være en fordel i denne type saker, men ikke en nødvendig faktor for å lykkes. Resultatene som kommer frem i denne oppgaven kan gi et nyttig bidrag til hvordan skole og lærere bedre kan legge til rette for samarbeidet med foreldrene ved jentemobbing.