Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorPaulsen, Eva Linn
dc.date.accessioned2010-07-12T09:27:27Z
dc.date.available2010-07-12T09:27:27Z
dc.date.issued2010
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/185625
dc.descriptionMaster's thesis in Special education.en_US
dc.description.abstractMålet med denne oppgaven er å få innsikt i hvilke faktorer som har betydning for forholdet mellom barnehagen og barnevernet. Det vil også bli forsøkt å få forståelse for hvordan man kan skape et godt samarbeid mellom institusjonene. Barnevernet og barnehagen sammen kan bidra til at barnet får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Utsatte barn som får tidlig hjelp fra barnevernet, klarer seg bedre enn de som først får hjelp på et senere tidspunkt i livet (Kvello 2008). Ifølge statistisk sentralbyrå går 87,2 prosent av Norske barn, i alderen 1- 5 år i barnehage. Det er derfor grunn til å anta at de barna som lever under omsorgssvikt blir fanget opp på et tidlig tidspunkt av barnehagen. Slik er det imidlertid ikke. Statistisk sentralbyrå viser til at kun 4 prosent av bekymringsmeldingene som barnevernet mottar er fra barnehagen. På bakgrunn av dette er problemstillingen i oppgaven: Hvilke faktorer har betydning for forholdet mellom barnehagen og barnevernet - og hvordan skape et godt samarbeid mellom institusjonene? Dette kapittelet presenterer det juridiske grunnlaget for samarbeid mellom barnehagen og barnevernet, samt undersøkelsens teoretiske innramming. Oppgavens juridiske grunnlag er bl.a. basert på Lov om barnehager (2005), Lov om barneverntjenester (1992) og Rammeplan for barnehagens inngold og oppgaver (2006). Oppgavens teoretiske innramming er bl. a. basert på Kvello (2008), Killén (1994), Backe-Hansen (2009) og Baklien (2009). I oppgaven er det brukt kvalitativ forskningsmetode. Det å oppnå forståelse av sosiale fenomener er en viktig målsetting i forhold til kvalitative tilnærminger (Thagaard 2009). I oppgaven anvendes det kvalitative forskningsintervju, nærmere bestemt et semistrukturert intervju. Utvalget består av 7 barnehageansatte i fire forskjellige barnehager. 3 barnehagestyrere og 4 pedagogiske ledere. Det er tydelig svært lite kunnskap om barnevernet hos de ansatte i barnehagen. Ingen kan forklare begrepet ”å melde fra”. Det viser seg også å være uklare ansvarsforhold mellom styrer i barnehagen og pedagogisk når det kommer til hvem som har ansvar for ”å melde fra” ved bekymring.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayen_US
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IAS/2010;
dc.subjectspesialpedagogikken_US
dc.subjectopplysningsplikten_US
dc.subjectbekymringsmeldingen_US
dc.titleHvilke faktorer har betydning for forholdet mellom barnehagen og barnevernet - og hvordan skape et godt samarbeid mellom institusjonene?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282en_US
dc.source.pagenumber68en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (HF-IGIS) [994]
    Master- og bacheloroppgaver i Spesialpedagogikk / Migrasjoner og interkulturelle relasjoner / Matematikkdidaktikk

Vis enkel innførsel