Nyutdannede læreres mestringsopplevelser i møte med kravet om tilpasset opplæring i grunnskolen

Abstract

Den siste tiden har det vært et økt fokus på tilpasset opplæring i media. I de fleste artikler og dokumentarer blir historiene presentert fra elevenes perspektiv og lærernes erfaringer og opplevelser blir tilsidesatt. I dette prosjektet ønsker jeg å konstruere ny kunnskap som kan redegjøre for nyutdannede læreres mestringsopplevelser i møtet med kravet om tilpasset opplæring. Jeg ønsker også å se nærmere på hvilke mestringsstrategier lærerne bruker og hvordan veiledning og skolekultur påvirker mestringen. For å belyse problemstillingen min har jeg benyttet meg av kvalitativt forskningsintervju som metode. Analysene og tolkningene av empirien er gjort med utgangspunkt i hermeneutisk filosofi. Funn fra studien indikerer at de nyutdannede lærerne er usikre på hva begrepet tilpasset opplæring innebærer og hvordan de skal og bør forholde seg til det i praksis. De benytter en blanding av emosjonsfokuserte – og problemfokuserte mestringsstrategier i arbeidet, men det er de emosjonsfokuserte strategiene som er dominerende. Lærerne opplever mer mestring i forbindelse med å legge til rette for lekser enn når de underviser i klasserommet. Flere av lærerne opplever frustrasjon i kollegiet i forbindelse med kravet om tilpasset opplæring. Lærerne forklarer også at de blir påvirket av skolekulturen på arbeidsstedet. De har allikevel delte meninger når det gjelder hvorvidt skolekulturen påvirker hvordan de mestrer kravet om tilpasset opplæring. Samtlige av lærerne som har deltatt i kommunen og Universitetet sitt veiledningsprogram, NYMY, opplever at de har fått økt tro på egne evner. Det er allikevel bare en av informantene som opplever at veiledningen har påvirket hvordan hun mestrer kravet om tilpasset opplæring.