Lytt til meg : en studie av innvandrerbarns sosiokulturelle og psykologiske tilpasning før og etter overgangen fra innføringsinstitusjon til bostedsskole

Abstract

Å bytte skole kan være utfordrende for mange barn, uavhengig av kulturell bakgrunn, men overgangen kan være spesielt tøff for de som i tillegg til å møte en ny skole også møter en ny kultur. Dette møtet kan blant annet være avgjørende for utviklingen av innvandrerbarns sosiale og emosjonelle liv. Vi voksne mener ofte mye om hva som er det beste for barn og handler ut ifra dette i beste mening. Noen ganger kan det derimot være interessant å få et innblikk i hva barna selv tenker om situasjonen de befinner seg i. Denne studiens formål er derfor å gi innvandrerbarn i overgangen fra innføringsinstitusjon til bostedsskole en stemme ved bruk av kvalitative forskningsintervju. Problemstillingene er; 1) hvordan er innvandrerbarns sosiokulturelle tilpasning før og etter overgangen fra innføringsinstitusjon til bostedsskole og 2) hvordan er innvandrerbarns psykologiske tilpasning før og etter overgangen fra innføringsinstitusjon til bostedsskole. Med utgangspunkt i krysskulturell psykologi og Berrys akkulturasjonsteori viser drøftingen av studiens funn hvor kompleks en slik tilpasningsprosess kan være og hvor mange ulike faktorer som kan spille inn. Det viser seg blant annet at de informantene som beskriver utfordringer knyttet til den sosiokulturelle tilpasningen også beskriver utfordringer knyttet til den psykologiske tilpasningen. I tillegg til dette ser det ut til at de informantene som gir uttrykk for størst utfordringer knyttet til tilpasningen på innføringsinstitusjonen også er de som har størst utfordringer på bostedsskolen. Det kan til tider være vanskelig å skille årsaksfaktorene knyttet til den sosiokulturelle og den psykologiske tilpasningen fra hverandre noe som er med på å underbygge fenomenenes kompleksitet. Informantene beskriver for eksempel mobbing som en faktor som påvirker deres sosiokulturelle tilpasning da i forhold til venner og nettverk. Dette samtidig som det ser ut til å påvirke den psykologiske tilpasning i form av manglende motivasjon og emosjonelle og somatiske depressive symptomer. Det at fenomenene som beskrives er komplekse sier også noe om at tankene og refleksjonene til disse barna er sammensatte og komplekse og det kan virke som om de har behov for å bli lyttet til.