| dc.description.abstract | Rektors rolle som skoleleder er blitt mer og mer omfattende, noe som har ført til at flere forskere og teoretikere har kommet frem til at dagens skoleledelse ikke lenger handler om den ene helten som styrer. Av den grunn er et distribuert perspektiv på ledelse blitt sentralt i dagens forskning på ledelse, samt også i min avhandling. Et distribuert perspektiv på ledelse innebærer å se på ledelse som aktivitet og samhandling, og hvor redskaper i samhandlingen er av spesiell interesse for forståelse av ledelsespraksisen.
Fokuset i denne i masterstudien er på: Ledelse i kontinuerlige innovasjonsprosesser i en inkluderende skole. At jeg velger å legge vekt på ledelse i kontinuerlige innovasjonsprosesser, kommer av at samfunnet vi lever i er i stadig endring. Formålet med denne studien er å få et innblikk i skoleledelsens erfaringer knyttet til ledelse av tilretteleggingen av det spesialpedagogiske arbeidet i en inkluderende skole. De tre tematiske forskningsspørsmålene jeg velger å legge vekt på for å konkretisere forskningstematikken min er: (1) Hvordan kan ledelse bidra til å skape en kultur som muliggjør eller ivaretar inkluderende opplæring i en skole for alle? (2) På hvilken måte kan ledelse bidra til kvalitetsutvikling i tilretteleggingen av opplæringen for elever med IOP? (3) Hvilke muligheter og utfordringer står skoleledelsen overfor i tilretteleggingen av det spesialpedagogiske arbeidet?
For å få tak i skoleledelsen erfaringer tar jeg i bruk kvalitativ forskningsmetode, og gruppeintervju som metode for innhenting av erfaringsmateriale. Utvalget i studien består av fire informanter, henholdsvis rektor og spesialpedagogisk leder, der to og to kommer fra samme skole. Analyser av erfaringsmaterialet viser at informantene mener holdningsskapende arbeid og fordeling av tilgjengelige ressurser er med på å muliggjøre en inkluderende opplæring i en skole for alle. For at holdningsskapende arbeid og ressurser skal kunne bli fordelt på aktørene i organisasjonen, er kommunikasjon et sentralt redskap i samhandlingen. Kommunikasjon benyttes for å spre kunnskaper, holdninger og ideer, noe som er med på å skape en kultur (Säljö, 2008). Det spesialpedagogiske tilretteleggingsarbeidet omfatter flere aktører i og rundt skolen. Samhandling mellom aktørene i det Wenger (2004) omtaler som praksisfelleskap, kan være med på å sikre kvalitet i tilretteleggingsarbeidet for elever med behov for spesialundervisning. Det informantene ser på som muligheter og utfordringer, er knyttet mest opp til samhandling, relasjoner og fordeling av ressurser. | en_US |
