Ulik tiltro til egne leseforståelsesferdigheter og ulik leseforståelse. Fire elever leser og arbeider med leseoppgaver av ulik vanskegrad og kompleksitet. En prosess

Abstract

Hensikten med denne oppgaven var å utforske og beskrive de kognitive prosesser som kunne oppstå i en leseforståelsesprosess hos fire elever i 5. klasse. De fire elevene hadde ulik grad av tiltro til egne leseforståelsesferdigheter og ulik leseforståelse. For å redusere sannsynlighet for at andre faktorer påvirket leseforståelse i denne studien, valgte jeg å kartlegge elevenes ordlesingsferdigheter, lytteforståelse og vokabular. Jeg ønsket å beskrive hvilke forskjeller det var mellom de elevene som hadde sterk- versus svak tiltro til egne leseforståelsesferdigheter, med tanke på hvordan de leste og arbeidet med leseoppgaver av ulik vanskegrad og kompleksitet. Lesing og oppgavebesvaring tok utgangspunkt i en bestemt fagtekst der elevene først skulle lese teksten én gang, deretter hadde de mulighet til å relese den samme fagteksten under oppgavebevaringen. Jeg benyttet triangulerende datakilder for å forsøke å nærme meg leseforståelsesprosessen fra ulike vinklinger. Det ble benyttet ulike former og intervju og registrering av øyebevegelser. Den kvalitative tilnærmingen ble imidlertid gitt forrang.

Det er antatt at elever som har svak tiltro til egne leseferdigheter motsetter seg eller forsøker å unngå vanskelige og utfordrende leseoppgaver (Guthrie & Wigfield, 2005; Zimmerman, 2000). Resultatene fra de ulike formene for intervjudata og øyedata indikerer at det ikke forelå nevneverdige forskjeller mellom de elevene som hadde sterk- versus svak tiltro til egne leseforståelsesferdigheter, med tanke på å lese teksten og besvare oppgavene. Den samme tendensen syntes ikke å gjøre seg gjeldende, med tanke på hvilket startpunkt de hadde i besvarelse av oppgavene, og om elevene leste i de relevante tekstdelene for å kunne besvare oppgavene riktig. Analyser indikerer at de to elevene som hadde svak tiltro til egne leseforståelsesferdigheter i stor grad lot spørsmålene styre lesingen. Det kan imidlertid virke som de to elevene som hadde sterk tiltro til egne leseforståelsesferdigheter investerte personlig av egne erfaringer i møte med fagteksten, og tok et personlig ansvar for å skape mening i fagteksten. Studiens funn indikerer at de to elevene som hadde svak tiltro til egne leseforståelsesferdigheter trakk seg tilbake ifra å investere personlig i møte med teksten. En overfladisk lesemåte kan bidra til at de to elevene som hadde svak tiltro til egne leseforståelsesferdigheter ikke kommer i gang med lesingen. Og at de dermed ikke opparbeider seg erfaringer med å lese på en måte, som er avgjørende for å utvikle seg som en strategisk og motivert leser.