| dc.description.abstract | Målet med dette studiet var å utforske skilte og separerte foreldres erfaringer med barnehagens arbeid i tiden rundt et samlivsbrudd. Sentrale spørsmål var hvordan foreldrene opplevde samarbeidet med barnehagen i denne fasen. Følte foreldrene at de fikk støtte, hadde medbestemmelse og ble hørt, og hvordan opplevde de at barnehagen ivaretok barna i tiden rundt og etter samlivsbruddet var spørsmål som ble utforsket.
Tidligere teori og forskning viser at barn som har opplevd samlivsbrudd (som gruppe), utvikler litt flere psykososiale vansker enn andre barn (Amato, 2001). Tall fra statistisk sentralbyrå viser samtidig at Norge har en høy forekomst av skilsmisser (Statistisk Sentralbyrå, 2009a), og at mange barn i Norge går i barnehagen (Statistisk Sentralbyrå, 2010). Barnehageloven (2005) og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) peker på viktigheten av et godt foreldresamarbeid som en vesentlig faktor for å lykkes i arbeidet med barna. I den fasen hvor familien gjennomgår et samlivsbrudd er det sannsynligvis ekstra viktig å ha fokus på et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene med tanke på at samarbeidet kan virke som en beskyttende faktor for å hindre at barnet utvikler psykosoiale vansker.
I denne masteroppgaven har det blitt brukt en kvalitativ tilnærming, kalt ”Interpretative Phenomenological Analysis (IPA-metoden). IPA – metoden er en tilnærming til psykologisk, kvalitativ forskning med et ideografisk fokus. Målet er å få innsyn i hvordan en gitt person i en gitt kontekst forstår et gitt fenomen (J. A. Smith, Flowers, P. & Larkin, M., 2009). Fokuset i denne studien var å gjøre en detaljert undersøkelse av foreldrenes opplevelse av foreldresamarbeidet ved samlivsbrudd. Utvalget bestod av tre informanter. Gjennom kvalitative intervju, søkte jeg å få tak i hvordan informantene opplevde barnehagens arbeid i tiden rundt samlivsbruddet.
Resultater fra studiet viser at foreldresamarbeidet mellom barnehagen og foreldrene kan være utfordrende ved samlivsbrudd. På tross av ulike erfaringer med samarbeidet, rapporterte alle informantene om manglende tiltak og strategier fra barnehagens side i forbindelse med samlivsbruddet. Det kom fram at informantene opplevde samarbeidet som uformelt, og at samarbeidet for det meste gikk ut på å utveksle informasjon i hente- og bringe situasjonene. Samarbeidet var lite formalisert, og innholdt heller ikke planer, tiltak og strategier for oppfølging av barna. Teori og forskning indikerer at det kan være hensiktsmessig for Norske barnehager å ha gode rutiner for å hjelpe barna og for å samarbeide konstruktivt med foreldre etter samlivsbrudd. | en_US |
