| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å se på hvordan fire pedagogiske ledere fra fire forskjellige barnehager legger til rette for tidlig intervensjon i forhold til reaktivt aggresjon i barnehagen, både på et individ og systemnivå. Tidlig intervensjon har vært fremtredende de siste årene, og av den grunn er det interessant å se på hva som blir gjort i praksis i forhold til forebygging og igangsetting av tiltak så snart barna viser tendenser til problematisk atferd. Aggresjon ser ut til å være et økende helseproblem blant dagens barn og unge, og er dermed et stort problem som blir viktig å ta tak i (Nordahl & Manger, 2005).
Barnehagen er et sted der det er mulig å komme inn tidlig for å forebygge aggresjonsvansker, samt å gjøre noe med problemet når det oppstår. Tremblay (2004) hevder at de fleste barn lærer å håndtere aggresjonen i førskolealder, men dessverre er det mange barn som ikke mestrer dette. Dersom forebyggende intervensjoner blir iverksatt både individ – og systemnivå på et tidlig tidspunkt vil det være større sannsynlighet for at barnet lykkes, desto yngre barnet er. På bakgrunn av dette lyder problemstillingen følgende; Hva gjøres i praksis for tidlig intervensjon i forhold til reaktivt aggressive barn i barnehagen. Et individ – og system perspektiv.
De pedagogiske ledernes forståelse og kompetanse om tidlig intervensjon og aggresjonsproblematikk vil gjerne ha en betydning for hvordan tidlig intervensjon implementeres i barnehagen, og hvordan håndtering av reaktiv aggresjon blir utført. I forhold til masteroppgavens problemstilling står også håndtering sentralt fordi den tidlige intervensjonen er selve håndteringen. Systemrettet arbeid, det autritative lederperspektivet, relasjoners betydning og viktigheten av sosial kompetanse er viktige momenter som må ligge til grunn for en vellykket håndtering av reaktivt aggressive barn (Nordahl & Manger, 2005), (Ogden, 2009) og (Pianta, 1999).
Studien er gjennomført med et kvalitativt intervju som forskningsmetode, da det ønskes å få en økt forståelse og innsikt i informantenes erfaringer og forståelse om problemstillingen (Thagaard, 2009). Når det gjelder innsamling av datamateriale ble det brukt et semistrukturert intervju. Utvalget består av fire pedagogiske ledere fra fire forskjellige barnehager.
Det viser seg at informantene baserer mye av sin kunnskap om tidlig intervensjon og reaktiv aggresjon på uformell kunnskap som de har tilegnet seg gjennom praksis. Intersubjektiviteten er høy når det gjelder uformell kompetanse, men fraværende når det gjelder formell kunnskap. | no_NO |
