Å være minoritetsspråklige foreldre i barnehagen.

Abstract

I denne studien anses barnehagen som første trappetrinn til det norske utdanningssystemet. Barnehagen er en inkluderingsarena, og for mange minoritetsspråklige foreldre og barn deres første møte med det norske samfunnet. Jeg er opptatt av å forstå hvordan minoritetsspråklige foreldre opplever interaksjonen med barnehagen og foreldregruppen. Studiens forskningsfokus er minoritetsspråklige foreldre i barnehagen. Studiens forskningsspørsmål er følgende: 1. Hvordan er det å være minoritetsspråklig foreldre i barnehagen? a. Hvordan er det som minoritetsspråklige foreldre å være i skjæringspunktet mellom to kulturer? b. Foreldrenes synspunkter på barnas sosialiseringsprosess i skjæringspunktet mellom to kulturer. 2. Basert på foreldrenes erfaringer: Hvilke muligheter har barnehagen til å myndiggjøre minoritetsspråklige foreldre?

Ved hjelp av denne studien ønsker jeg å få tak i foreldrenes stemmer om hvordan det er å være minoritetsspråklige foreldre i barnehagen, både utfordringene og ressurssene. Det handler om integrering og relasjoner i møte mellom individer fra alle verdens hjørner i barnehagen. Jeg ønsker å sette fokus på en reel gruppe i samfunnet og ved hjelp av deres stemmer bidra til en dypere forståelse for tematikken og forhåpentligvis bidra med innsikt til barnehagefeltet. Formålet har vært å avdekke ulike mekanismer som foregår i det ”sosiale rommet” i barnehagen mellom foreldregruppen, ansatte og barn. Relasjonen mellom foreldregruppen og de ansatte har en betydning for minoritetsspråklige foreldres deltakelse, samarbeid og kommunikasjon. I tillegg har studien fokusert på klassereise tematikken. Alle foreldrene i utvalget har tatt en form for klassereise som har en absolutt påvirkning i barnas fremtid. Det er disse faktorene analysen har søkt svar på og ved hjelp av foreldrenes stemmer har jeg kunne hentet ut meningsbærende enheter som har gitt studien innsyn i de ulike problemstillingene. Inngangsporten til studiens tematikk går via teori, studien utledes fra teori der data fortolkes og forstås i lys av teori. Studien er en disiplinert-konfigurativ case-studie, jeg vil forstå og forsøke å forklare data i kontekst av eksisterende teori (Nevøy, 2006). Utvalget består av 6 minoritetsspråklige foreldrepar (spansktalende og over 18 år) med barn i barnehage. I dette prosjektet anvendes metoden loggbok som ”dagbøker” for foreldreparene. Med metoden loggbok anvendt som ”dagbøker” kan man få innsikt i foreldrenes tanker, meninger og oppfattelse av barnehagehverdagen. Arbeidet foreldrene skal ha med ”dagbøkene” kan knyttes opp mot Widerbergs (2001) minnearbeid. Ved å ta i bruk intervju som en metode der man er på jakt etter å forstå og fortolke minoritetsspråklige foreldres situasjon kommer man informanten nærmere enn ved andre metoder. Jeg er interessert i å høre hvordan foreldrene reflekterer, resonnerer og forstår deres situasjon som minoritetsspråklige foreldre (Widerberg, 2001). Loggbøker som her er brukt som ”dagbøker” og direkte halvstrukturert personlig intervju er metodene anvendt for innsamling av data.

Hovedintensjonen har vært å avdekke ulike prosesser og mekanismer om hvordan det er å være minoritetsspråklige foreldre i barnehagen. Disse mekanismene og prosessene er usynlige for øyet, men regulerer praksisen i barnehagen. Jeg har ønsket å studere hvordan barnehagen som en inkluderingsarena integrer minoritetsspråklige foreldre. Basert på analysen av foreldrenes stemmer er det tre sentrale utfordringer foreldrene belyser i dagens barnehage som minoritetsspråklige foreldre: språket, kultur og holdninger. På bakgrunn av denne studien kan man konkludere med at barnehagen til en viss grad er med på å reprodusere de sosiale ulikhetene mellom minoritetsspråklige og norske foreldre.