...for dette er nye arbeidsredskaper for oss og...

Abstract

Arbeidsplaner har etter hvert fått en stor plass i skolen og brukes som et verktøy til tilpasset opplæring. Denne studien fokuserer på bruk av arbeidsplaner sett ut i fra et foreldrenes perspektiv og som en side av skole-hjem samarbeidet. Formålet er å få et innblikk i foreldrenes erfaringer med elevens bruk av arbeidsplaner. Følgende problemstilling formuleres: Hvilke erfaringer har foreldrene med elevens bruk av arbeidsplaner. For å spisse problemstillingen vektlegges 5 underspørsmål. 1) Hvilke erfaringer har foreldrene med kommunikasjonen mellom skole og hjem? 2) Hvordan påvirker arbeidsplanen samarbeidet mellom skole og hjem? 3) Hvordan opplever foreldrene at eleven arbeider med arbeidsplanen? 4) På hvilken måte påvirker bruk av arbeidsplaner kommunikasjonen mellom foreldre og elev? 5) Hva skjer med foreldrerollen? Teoretisk knyttes oppgaven opp mot Habermas, J teori om kommunikative handlinger/makt. (Habermas 1997:209) Studien gjennomføres som en kvalitativ studie hvor semistrukturert samtaleintervju nyttes for å hente erfaringsmateriale. Utvalget består av 4 informanter, foreldre til barn i 8. trinn Gjennom arbeidsplanen får foreldrene mer informasjon, men innføring av arbeidsplaner ved denne skolen ser ikke ut til å medføre mer dialog mellom skole og hjem. Det kan tolkes som at det meste av informasjonen er ensrettet fra skole til hjemmet. Elevens arbeidsmåter endres , men det fremkommer ikke i denne studien at det har ført til at skole-hjem samarbeidet endres. Manglende felles forståelse av hvordan arbeidsplanen brukes ser ut til å gjøre det vanskelig for foreldrene å ta del i elevenes opplæring. Arbeidsplanen vurderes til å være styrende for elevens skolehverdag, men foreldrene har ulike syn på i hvilken grad den kan være styrende for utbyttet til eleven. Foreldrene i denne studien opplever at elevene arbeider med arbeidsplanen ut i fra hva de ”må” gjøre. Variasjoner i hva eleven opplever at han ”må” har betydning for arbeidsmengden. Arbeidet fremstår dermed som instrumentelt. .Foreldrene opplever det som positivt for elevene at elevene får innflytelse over eget arbeid og mulighet til å organisere noe av sin egen skolehverdag. Samtidig ser det i denne studien ut til at bruk av arbeidsplaner fører til at noen elever gjør seg ferdig med arbeidet på skolen. Når eleven ikke tar med arbeid hjem mister foreldrene en mulighet til innsyn i elevens skolehverdag. Det blir vanskeligere for dem å følge med i elevens opplæring og foreldrenes rolle blir uklar.