Inkludering og segregerte tilbud i den ordinære skolen

Abstract

Tema for denne oppgaven er inkludering og segregerte tilbud i den ordinære skolen. Det overordnede målet med oppgaven, og med det den utførte studien, er å få et dypere innsyn i hvordan inkluderingsbegrepet forstås av rektorer og avdelingsledere som arbeider på skoler med segregerte tilbud for elever med særskilte behov. I tillegg har den et mål om å belyse og problematisere argumenter for opprettholdelse av segregerte tilbud på norske skoler.

Ulike teoretiske forståelser av inkludering brukes som sentrale utgangspunkt. Her kan Ainscow & Miles (2008) fremhevelse av de fem ulike måtene å forstå inkludering på trekkes frem. I tillegg vil inkludering i et rettighetsperspektiv og i et deltaker– og tilhørighetsperspektiv fremheves. Motstridende oppfatninger av inkludering av alle elever vil også belyses. Grunnet studiens aktualitet i det norske opplæringssystemet vil Norges forhold til en inkluderende opplæring gjennomgås, samt også spesialundervisning som en egen undervisningsform.

Den utførte studien har en kvalitativ tilnærming med intervju som metodisk redskap for å innhente data. De fem informantene, tre rektorer og to avdelingsledere, er ansatt ved tre ulike skoler.

Resultatene fra intervjustudien indikerer at informantene forstår inkludering som deltakelse i et fellesskap og som en rettighet for elevene. I tillegg kan de se ut som om de anser inkludering i et lite miljø som å være like betydningsfull som i et stort. Forståelsen kan også ses på som praktisk rettet.

Med tanke på argumentene for opprettholdelse av de segregerte tilbudene kommer det frem at informantene mener at et segregert tilbud skaper fordelaktige opplæringsmuligheter. Et segregert tilbud skaper også i følge dem et spesialpedagogisk miljø. Til slutt blir det påpekt at dersom alle elever skulle blitt inkludert i en ordinær klasse ville det skapt negative konsekvenser. Ensomhet og isolasjon ble spesielt pekt ut som en negativ konsekvens, samt også et redusert læringsutbytte.