| dc.description.abstract | Fokuset mot mobbing startet på begynnelsen av 1980 tallet da to ungdommer tok sitt eget liv som følge av mobbingen. Erling Roland(1981, 1983) og Dan Olweus(1974; 1978) er de to forskerne i Norge som allerede hadde utført forskning rundt denne problematikken, og som i løpet av årenes løp har fortsatt å vende fokuset enda mer mot mobbeproblematikken. De har blant annet utviklet hver sitt intervensjonsprogram, Zero(Roland & Vaaland, 2003), og Olweus programmet(Olweus & Thyholdt, 2005), som på grunn av den høye forekomsten av mobbing er finansiert av den norske stat.
Selv om skolene per i dag er lovpålagte å arbeide mot mobbing, og både manifester og intervensjonsprogrammer er utviklet og anvendt, ser det ut til at mobbing fremdeles er et betydelig stort problem i de norske skolene. Og det er særlig mobbeofrene som trenger bedre oppfølging, det er det jeg i denne oppgaven ønsker å belyse. Basert på dette blir min første problemstilling: Hvordan opplever foreldrene til barn i en mobbeoffer-rolle at de er ivaretatt av skolen?
Vi vet at mobbing over tid kan gi fatale konsekvenser for den som havner i offer-rollen. Forskning har vist at det er høy risiko for mobbeofre å oppleve både psykiske og fysiske problemer som følge av mobbingen. Min andre problemstilling vil dermed baseres på dette: Og hvilke mulige skadevirkninger opplever de at barna har pådratt seg?
Forskningen viser at mobbing kan gi fatale konsekvenser, og en kan da også tenke seg at elever som opplever psykiske og fysiske konsekvenser som følge av mobbingen, også kan ha høy risiko i forhold til å skåre høyt på stress. Derfor er noe av teorigrunnlaget mitt bygget på stressmestringsteori fra Lazarus(1991; 1993; 1999; 1984; 2006) og de tre miljødimensjonene til Barber(2002; 1997) som tar utgangspunkt i støtte, tilsyn/regulering og elevinnflytelse (autonomi). Denne teorien blir brukt for å belyse viktige aspekter i arbeidet med barn og unge som møter motgang på skolearenaen. Noe stressteori fra Cassidy(1999) tas også med i teorigrunnlaget
Det er benyttet kvalitativ forskningstilnærming, da denne metoden er best egnet til å gå i dybden av det som skal forskes på(Thagaard, 2003). Innhenting av data er blitt utført ved bruk av et semistrukturert forskningsintervju(Kvale, 1997). Utvalget bestod av foreldre til barn som var utsatt for mobbing. En mor, en far og et foreldrepar.
Det viser seg at informantene opplever at skolen ikke har tatt ansvar i de enkelte mobbesaker. Det er kun en informant som kan si seg litt fornøyd med skolens arbeid i etterkant. Ellers oppleves det som at foreldrene og barna har møtt på mye motgang hos både ledelsen og lærerne. De forteller også at barna deres har utviklet humørsvingninger, og er blitt sosialt tilbaketrukne som følge av mobbingen. Resultatene viser at de viktige miljødimensjonene fra Barber(1997), Støtte, tilsyn og autonomi ikke blir vektlagt ved disse skolene i følge foreldrene. Noe som igjen, i følge Lazarus, vil føre til mer stress hos barna på grunn av mangel på trygghet og forutsigbarhet. De miljømessige kravene overstiger fort personens ressurser om ikke disse grunnleggende behovene for trygghet og forutsigbarhet blir oppfylt. Dette stresset kan derfra resultere i konsekvenser som humørsvingninger, nervøsitet, sosialt tilbaketrukkenhet, som er noen av konsekvensene som vil bli presentert i resultatkapittelet. Variabelen som omhandler autonomi blir drøftet i liten grad i resultatdelen i og med at det ikke var satt i gang noen tiltak for disse ofrene. Hadde tiltak blitt vektlagt fra skolens side så kunne jeg drøftet disse opp mot autonomivariabelen.
Resultatene fra det empiriske materialet i denne studien viste at foreldrene opplevde liten grad av støtte. Med tanke på at denne studien har for lavt utvalg til å kunne generalisere, ville det vært nyttig å studere samme problemstilling med et større utvalg. Om funnene mine da hadde blitt bekreftet videre, ville det resultert i enda mer støtte for å kunne gå ut i feltet med funnene.
Jeg vil likevel poengtere at denne studien kan være en bidragsyter til skolefeltet. Det er klare eksempler på at foreldrene mener det finnes mangel på støtte, ivaretakelse, fokus på relasjoner osv. Skolene kan ved å lese denne oppgaven få lærdom om hva som bør vektlegges i slike saker. Og selv om utvalget er lite, kan oppgaven brukes som veiledning i fremtidige saker. Det er likevel viktig å poengtere at dersom skolene hadde prioritert dimensjonene som handler om støtte, tilsyn/regulering så kunne det vært bedre. | no_NO |
