| dc.description.abstract | Hensikten med denne studien er å få økt forståelse og innsikt i hvilke oppfatninger pedagoger i ungdomsskolen har om hvordan gode mestringsstrategier, god selvoppfatning og motivasjon kan fremmes hos elever som i tillegg til lese- og skrivevanskene opplever emosjonelle problemer i form av tilbaketrekking, angst og depresjon. Det teoretiske rammeverket for oppgaven er Lazarus sin stressteori (Lazarus og Folkman 1984), og Deci og Ryans (1985) teori om selvbestemmelse. Lazarus sin teori er en kognitiv teori som legger avgjørende vekt på at psykisk velvære blir bestemt av om en person opplever å ha ressurser til å møte krav fra omgivelsene og krav som en stiller til seg selv på en tilfredstillende måte. Det vil være faktorer både ved personen og miljøet som vil avgjøre om personen opplever å ha disse ressursene. På samme måte snakker Deci og Ryan om behov som må være tilfredstilt for best mulig legge til rette for selv-motivering, sosial fungering og personlig trivsel. Ut i fra dette kan disse teoriene sies å utfylle hverandre, og vektlegger forhold som vil være viktige for at elever med lese- og skrivevansker og emosjonelle problemer skal ha ressurser til å takle sin situasjon på best mulig måte.
For å belyse problemstillingen ble det gjennomført kvalitative forskningsintervju av fem pedagoger ved fire ungdomsskoler. Dette ble gjort fordi jeg var interessert i den enkelte informantens oppfatninger om temaet. Jeg tok utgangspunkt i en intervjuguide, men gjennomførte intervjuene som delvis strukturerte. I analysen benyttet jeg en kategoribasert inndeling av data, og koding for å finne mønster i datamaterialet. Jeg kodet fortolkende for å forstå hvordan informanten tolket og forsto det fenomenet jeg studerte.
Funnene i studien indikerer et delt resultat. Informantenes ønsker og kunnskaper om å hjelpe elever med lese- og skrivevansker og emosjonelle problemer, og informantenes faktiske oppmerksomhet for denne elevgruppen i hverdagen.
Flere informanter påpekte viktigheten av å endre uheldige forklaringsmønster og at eleven har forståelse for egne vansker. Informantene hadde ulikt syn på betydningen av diagnose, mens opplevelse av å mestre, å tilpasse mål samt å gi positiv oppmerksomhet ble vektlagt av flere. Flere så på trygghet som en forutsetning for å velge gode mestringsstrategier, øke selvoppfatning og motivasjon, men de hadde ulikt syn på hva som var viktige faktorer for trygghet. Flere la og vekt på en god relasjon mellom lærer og elev, og mente at det var viktig å ha forventninger til disse elevene. God klasseromskultur, godt foreldresamarbeid og tilpassede læringsformer ble og vektlagt.
Gjennomgående var informantenes tiltak i tråd med det som vektlegges i teori og forskning, selv om de forskjellige tiltakene ble ulikt vektlagt. Sett ut i fra dette var resultatet av denne studien veldig positivt. Det er imidlertid grunn til anta at det er et gap mellom det som kom frem i intervjuene, og det som skjer i praksis. Flere av informanten gav uttrykk for at mangel på ressurser begrenset deres mulighet til å gjennomføre de tiltakene de mente var nødvendige for å hjelpe disse elevene. Det som i følge mitt inntrykk likevel er mest bekymringsfullt, er at funnene indikerer manglende oppmerksomhet for den elevgruppen som studien dreier seg om. Dette til tross for at informantene i denne studien mest sannsynlig er mer enn normalt oppmerksomme på denne elevgruppen på grunn av utdanning og/eller stilling. Informantene la gjennomgående mer vekt på at elever med lese- og skrivevansker ofte viser en mer utagerende atferd, og jeg måtte flere ganger minne om at problemstillingen dreier seg om de elevene som har innagerende vansker i form av tilbaketrekking og/eller angst og depresjon. Dette er bekymringsfullt, særlig når annen forskning viser at pedagogene ikke ser de elevene som sliter med innagerende vansker, men har oppmerksomheten på de elevene som viser en mer utagerende atferd i tillegg til lese- og skrivevanskene (Dahle, Knivsberg, & Andreassen, 2011). | no_NO |
