"Ka e komplekse grafemar"? En kvalitativ undersøkelse av læreres erfaringer knyttet til PPT sin rådgivning i forhold til sakkyndig vurdering av lese- og skrivevansker

Abstract

Formålet med denne undersøkelsen har vært å få mer kunnskap om hvordan lærere opplever å forstå sakkyndige vurderinger av elever med lese- og skrivevansker og hvilke faktorer lærere og PPT opplever som mest sentrale i forhold til å kunne bruke sakkyndige vurderinger av lese- og skrivevansker som verktøy. For å få mer kunnskap om dette, har jeg gjennomført en kvalitativ studie av lærere og PPT – ansattes opplevelser og erfaringer knyttet til emnet. Det ble utformet to forskningsspørsmål som jeg ønsket nærmere svar på: • I hvilken grad kan læreres kompetanse om lesing og skriving ha betydning for deres forståelse av sakkyndig vurdering av lese- og skrivevansker? • Hvilke muligheter og utfordringer opplever lærere og PPT – ansatte som mest sentrale i forhold til sakkyndig vurdering av lese- og skrivevansker, og i hvilken grad enes de om dette? Oppgavens teoretiske grunnlag er basert på forskning og litteratur knyttet til disse områdene: Lesing og skriving, Pedagogisk psykologisk tjeneste, spesialpedagogikk som fagfelt, spesialpedagogisk rådgivning og lovverk i forhold til elevers rettigheter i skolen. Data er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med syv lærere på fire ulike skoler og tre PPT – ansatte ved to ulike kontorer. Resultatene fra intervjuene presenteres og drøftes i lys av teorien som blir beskrevet i oppgaven. Studiens empiri viser at alle lærerne har tiltro til PPT sin kompetanse og at det er behov for å søke råd fra PPT. Læreres kompetanse i grunnleggende lese- og skriveopplæring ser ut til å ha liten betydning for deres forståelse av innholdet i sakkyndige vurderinger av elever med lese- og skrivevansker. En forutsetning for at lærere forstår og kan bruke de sakkyndige vurderingene ser ut til å være mye videreutdanning i spesialpedagogikk (60 studiepoeng eller mer) eller mye erfaring i forhold til elever med lese- og skrivevansker. Læreres utfordringer forsterkes dersom det ikke er mulighet for spesialpedagogisk rådgivning på skolen. PPT opplever i liten grad læreres kompetanse som en barriere, men er likevel bevisste på at formuleringer av sakkyndige vurderinger bør være konkrete. Både PPT og lærere opplever tap av elevers timer til spesialundervisning som en utfordring. PPT utrykker at de har liten mulighet til å følge opp læreres bruk av tiltak, selv om det er ønskelig å bruke mer tid på systemarbeid og veiledning av lærere.