| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om hvordan en lærer, som er beskrevet som dyktig av rektor, praktiserer autoritativ klasseledelse.
Et godt læringsmiljø bidrar til gode prestasjoner faglig og sosialt, motiverte og velfungerende elever (Nordahl, 2010). Signaler fra Utdanningsdirektoratet sier oss at læringsmiljøet er et satsningsområde. Grunnen til dette er at undersøkelser viser til bråk og uro i norske klasserom, samt svakt faglig nivå sammenliknet med andre land. Læreren er den aller viktigste faktoren når det gjelder å skape et godt læringsmiljø med høyest mulig læringsutbytte for elevene.
Autoritativ klasseledelse synes å være den ideelle lederstilen for å skape et godt læringsmiljø. Opprinnelig handlet den om ulike oppdragelsesstiler og er utviklet av Baumrind (1991). Senere har det blitt overført til å gjelde lærerrollen (Wentzel, 2002). Denne klasseledelsesstilen handler om å kombinere kontroll og varme. En autoritativ lærer setter klare grenser og standarder, samt stiller krav til barna. Samtidig som læreren er en myndig og tydelig voksenperson, bryr han seg om elevene og respekterer dem (Roland, 2007, Roland, 2012, Nordahl, Sørlie, Tveit & Manger, 2003 og Nordahl, 2010). En god relasjon til elevene er nødvendig for å kunne utøve god klasseledelse og en forutsetning for elevenes læring (Hattie, 2009 og Nordahl, 2010). Relasjoner handler om å svare elevene på en vennlig måte, vise respekt, interesse og omtanke (Ogden, 2012). Å drive relasjonsbygging for seg selv eller kun utøve god kontroll er ikke tilstrekkelig (Walker, 2009). God klasseledelse er en balansekunst (Ogden, 2012). Kombinasjonen av disse, altså hvordan læreren beveger seg dynamisk mellom faktorene, er vanskelig å mestre i praksis (Walker, 2009).
Studiens problemstilling er:
Hvordan praktiserer en dyktig lærer autoritativ klasseledelse?
-Observasjonsstudie og intervju av en lærer som er beskrevet som en dyktig klasseleder av rektor.
Oppgaven er en empirisk undersøkelse der jeg har benyttet kvalitativ metode. Jeg har observert en lærer over tre uker, samt intervjuet henne. Jeg har tatt utgangspunkt i kategoriene kontroll, relasjon og kombinasjonen av disse, og systematisk sortert dataene i ulike underkategorier. Underkategoriene er tydelighet og struktur, regler og rutiner, korrigering, faglig støtte, anerkjennelse, å se eleven, varm grensesetting og balansen mellom dimensjonene.
Hovedfunnene i min studie er at læreren mestrer å kombinere kontroll med varme. Hun er meget strukturert, sterk faglig, godt forberedt, ligger mye i forkant, korrigerer på en respektfull måte og har godt innarbeidede rutiner. Elevene hennes mottar anerkjennelse, hun gir støtte, omsorg og viser interesse for den enkelte. Det er god flyt og ro i klasserommet.
Videre forskning kunne vært interessant på større utvalg og gjerne ved bruk av kvantitativ metode i tillegg. Det har vært enormt lærerikt å studere en dyktig lærer ved hjelp av flere metoder, og dette kan muligens være en inspirasjon til andre mastergradsstudenter.
For en nyutdannet lærer vil denne oppgaven være meget nyttig og lærerik. | no_NO |
