| dc.description.abstract | Problemstilling for denne studien var: Hvilken oppmerksomhet har pedagogiske ledere på de stille førskolebarna i hverdagen? Hva gjøres for å fange opp eventuelle innagerende og/eller språklige vansker, og hvordan tilrettelegges det for deltagelse i lek og samspill?
For å belyse denne problemstillingen ble det gjennomført kvalitative forskningsintervju av syv pedagogiske ledere fra stor avdeling i fire ulike barnehager, og fokus var på barn i alderen fire til fem/seks år. Intervjuene var delvis strukturerte og tok utgangspunkt i en intervjuguide. I analysen ble det benyttet en fenomenologisk tilnærming, hvor data ble analysert systematisk for å kategorisere og identifisere fenomener som så ut til å være av mening og interesse.
Funnene i studien indikerer at de pedagogiske ledernes oppmerksomhet er todelt og kan skilles mellom deres ønske om å være oppmerksomme på stille barn, og deres faktiske oppmerksomhet på stille barn i hverdagens praksis. Pedagogene så i liten grad barnas vansker i barnehagen, og årsaksforklarte atferden i stor grad med biologi eller hjemmemiljø. De fleste pedagogene mente at de stille barna hadde det bra sosialt i barnehagen. Sosial kompetanse inkluderer imidlertid selvhevdelse, og både samtaleferdigheter og deltakerferdigheter er sentrale for utvikling av sosial kompetanse (Ogden, 2009). Av 21 barn som ble vurdert til å være stille og rolige, var kun tre identifisert med språkvansker. Dette tilsvarer bare 15 % av de stille barna, og er ikke i overensstemmelse med annen forskning som viser at så mye som 71 % av barn identifisert med sosiale- og emosjonelle vansker også kan ha signifikante språkvansker (Benner, Nelson, & Epstein, 2002). Funnene gjør meg ikke mindre urolig for de stille barna, da dette kan bety at flere kan slite med skjulte språkvansker. Skyhet er assosiert med lavere grad av pragmatisk språk, reseptivt språk og ekspressivt språk (Durkin, 2009). Sky barns språk er ikke nødvendigvis forsinket, men er gjerne dårligere utviklet (Evans, 2010).
Tidlig innsats innebærer både vurdering av barns kompetanse og oppfølging av resultater (Kunnskapsdepartementet, 2007). Flere av informantene i studien kartla ikke alle barna systematisk, og fanget stille barns vansker opp ved hjelp av ”magefølelse”. Over halvparten kartla barna med ALLE MED og TRAS, men flere gav inntrykk av uriktig bruk, og særlig at barna ikke ble observert over tid og av flere voksne. Relativt få av pedagogenes tiltak gir inntrykk av å være bevisst rettet mot de stille barna, og samlet benytter pedagogene relativt få faglige uttrykk. Travel hverdag og store barnegrupper, kombinert med mangel på nok kompetent personale, kan påvirke pedagogenes oppmerksomhet på stille barn i hverdagen. | no_NO |
