| dc.description.abstract | Tema for denne oppgaven er å undersøke de psykometriske egenskapene til observasjonsverktøyet inCLASS (Downer, Booren, Hamre, et al., 2010). inCLASS blir brukt som et av datainnsamlingsverktøyene i forskningsprosjektet SKOLEKLAR som Senter for atferdsforskning har satt i gang. Forskningsprosjektet har som mål å få kunnskap om hvorvidt faktorer som selvregulering og relasjoner er knyttet til læring og prestasjoner blant norske barnehagebarn i det de er i ferd med å starte i første klasse. Denne studien inngår i dette forskningsprosjektet. I inCLASS er fokuset på frekvens og kvalitet på domener og dimensjoner som omhandler sosial, språklig og atferdsmessig interaksjon med voksne, barn og oppgaver. Det teoretiske grunnlaget som inCLASS i stor grad er basert på er Pianta (1999) sin teori om relasjoners betydning. Pianta på sin side bygger på teori om sosial utvikling (Vygotskij, Bielenberg, & Roster, 2001), systemteori (Pianta & Walsh, 1996; Sroufe, 1995) og tilknytningsteori (bl.a. Bowlby, 1969). inCLASS har ikke blitt brukt i Norge tidligere, men har vist validitet og reliabilitet i andre amerikanske studier. Hensikten er derfor å undersøke om dette verktøyet fungerer på samme måte som det har gjort i USA.
Studien har en kvantitativ tilnærming og er en tverrsnittsundersøkelse som er gjennomført i 19 barnehager, i Klepp kommune. Deltakelsesprosenten på utvalget i min studie, som besto av 236 barn, var på 85.2 %, noe som er tilfredsstillende. Datamaterialet ble analysert gjennom deskriptive analyser, bivariat korrelasjonsanalyser og t-test, interrater reliabilitet, intern konsistens og faktoranalyser.
Resultatene peker i retning av at inCLASS har gode psykometriske egenskaper. Resultatene er i tråd med resultatene fra de amerikanske studiene og det styrker validiteten og reliabiliteten til verktøyet. I hovedsak har de fleste dimensjonsvariablene normalfordeling unntatt dimensjonen som omhandler konflikt med voksne, som er betydelig skjevfordelt. Denne kan dermed ikke benyttes i framtidige statistiske analyser som baserer seg på korrelasjon. Det ble også funnet en sammenheng mellom alder og selvsikkerhet i forhold til jevnaldrende, men ikke med de andre dimensjonene. Guttene skårer gjennomgående noe lavere på alle dimensjonene. Resultatene viser en signifikant forskjell mellom jenter og gutter knyttet til konflikt, atferdskontroll og selvsikkerhet i forhold til jevnaldrende. Guttene skårer høyere på konflikt enn jentene, mens jentene viser større grad av selvkontroll og selvsikkerhet enn guttene. Interrater reliabiliteten er meget høy og peker i retning av at opplæringen av observatørene og oversettelse av deler av manualen har vært tilfredsstillende. I analysene fant jeg, i likhet med amerikanerne, en firefaktor struktur som fungerte best med datamaterialet. I følge resultatene i studien viste faktoren som omhandler oppgaveorientering lav intern konsistens og eigenvalue under minstekravet. Dette indikerer at faktoren trenger å arbeides videre med. | no_NO |
