Hvilken effekt har bruk av oppvarmingsoppgaver på elevenes motivasjon?

Abstract

I denne oppgaven har jeg sett på om oppvarmingsoppgaver i starten av matematikk-undervisningen har en positiv effekt på elevene sin motivasjon. Jeg har benyttet meg både kvalitative og kvantitative metoder for å få et svar på dette, men siden de kvantitative dataene ikke gav meg så mange svar har jeg for det meste benyttet meg av kvalitative metoder. Jeg foretok da et kvasieksperiment på to klasser, der den ene klassen ble utsatt for oppvarmingsoppgaver, den andre ble det ikke. Under datainnsamlingen benyttet jeg meg av et fenomenologisk design. I teoridelen har jeg først skrevet litt om motivasjon, og gitt en oversikt over to store motivasjonsteorier, Bandura sin teori om self-efficacy og Ryan og Deci sin selvbestemmelsesteori. Jeg har deretter gitt en oversikt over hva jeg legger i begrepet oppvarmingsoppgaver. Jeg synes også det var naturlig å ha en teoridel om problemløsingsoppgaver, siden det i dette prosjektet er problemløsningsoppgaver som har fungert som oppvarmingsoppgaver. Til slutt i teoridelen har jeg skrevet litt om forståelse. Analysen består i hovedsak av tre deler. Jeg har først gitt en analyse av oppgavene jeg brukte i dette prosjektet. Deretter har elevene selv fått si hvordan de definerer motivasjon, og hva som motiverer dem til å jobbe med matematikk. Etter det viser jeg til seks episoder der vi får se hvordan elevene har reagert på møtet med oppvarmingsoppgavene. Helt til slutt i analysen har jeg skrevet litt om resultatene fra den kvantitative analysen.