Læreres opplevelse av angstbegrepet, angstens påvirkning på læring og tilrettelegging

Abstract

Tema i oppgaven er læreres opplevelse av elever med angst i skolen i forhold til de tre læringsmiljødimensjonene sosial støtte, regulering og autonomi. Hovedfokuset var på hva lærere tenker om angstbegrepet, hvordan de tenker at angst kan påvirke læring og hva lærere kan gjøre for å legge til rette for elever med angst på skolen. Forskning har vist at sosial støtte, regulering og autonomi har innvirkning på barns utvikling og mentale helse. Jeg ønsket å få mer kunnskap om hva lærere tenker om angst og hvordan man på best mulig måte kan legge til rette skoledagen for engstelige elever. Problemstillingen er som følger: Hva er læreres opplevelse av angstbegrepet, hvilken betydning mener lærere at angst kan ha for læring og hva kan lærere gjøre for å legge til rette for elever med angst? Jeg benyttet kvalitativ forskningsmetode ved semi-strukturerte intervjuer av fem lærere. Resultatene kan ikke generaliseres, men danner et grunnlag for drøfting i lys av den valgte teori. Intervjuene ble tatt opp på lydbånd og transkribert, kodet og analysert manuelt. Resultatene er presentert i prosaform. Resultatene viser at lærere er reflekterte over og interesserte i begrepet angst, og at de opplever det å arbeide med denne elevgruppen som interessant, spennende og givende arbeid. I tillegg viser resultatene at det er stor enighet omkring hva angst innebærer idet frykt, redsel og panikk var de begrepene som ble brukt for å beskrive angst. Samtidig var det stor enighet om at det å arbeide med elever med slik problematikk er en lang og ofte saktegående prosess. Stor grad av enighet var det også om at angst har innvirkning på læringsutbyttet for eleven. Betydningen av sosial støtte, regulering og autonomi ble beskrevet som det som må ligge til grunn for å kunne arbeide med engstelige elever, og at det i hovedsak er balansen mellom disse tre dimensjonene som må være i fokus. Resultatene viste også at betydningen av medelever, for alle tre dimensjonene, var svært viktig. Medelevers betydning var i følge utvalget i denne studien viktigere enn jeg på forhånd hadde antatt. På tiltaksdelen kom det tydelig frem at skolen per dags dato har for lite ressurser til å kunne legge til rette på best mulig måte for engstelige elever. Samtidig var det tydelig at noe av det viktigste var å få minket antallet elever per klasse, for på den måten å lettere kunne ta individuelle hensyn. Andre tiltak er å legge til rette for utedager, ulike gruppesamlinger og studieverksteder. Resultatene samsvarer godt med teori og forskning på feltet. Implikasjoner for praksis og videre forskning blir foreslått.