Syv lærere om reaktiv aggresjon og relasjonsbygging

Abstract

Formålet med denne studien har vært å utvikle verdifull kunnskap rundt emnene reaktiv aggresjon og relasjonsbygging. Jeg har valgt å fokusere på relasjonsbygging som et tiltak i møte med reaktivt aggressive elever. Ved å intervjue lærer som jobber på første til fjerde trinn, ønsker jeg å få et innblikk i hvordan de beskriver deres holdninger, kunnskap og praksis i forhold til reaktivt aggressive elever og relasjonsbygging. Oppgavens teorikapittel er todelt, første del omhandler aggresjon, og jeg begynner med å trekke frem tre sentrale definisjoner for aggresjon som jeg har valgt å legge til grunn for denne studien. En av disse tre er definisjonen til Aronson og Aronson (2007). som definerer aggresjon som en fysisk eller verbal handling med intensjon om å påføre andre smerte eller skader. Deretter omtaler jeg reaktiv aggresjon, og mulige årsaker til at noen elever har denne typen atferdsvansker. Den andre delen omhandler relasjoner, både lærer-elev relasjoner og elevers relasjoner til medelevene. Jeg trekker frem det autoritative perspektivet (Ertesvåg, 2010; P. Roland, 2012) og Piantas ”Banking Time” (Pianta, Hamre, & Stuhlman, 2003) som mulige tiltak for å styrke elevenes sosiale relasjoner. For å forklare hvorfor reaktivt aggressive elever ofte har problemer med relasjonsbyggingen har jeg tatt utgangspunkt i SIP-modellen (Dodge & Crick, 1994). Dette er en kvalitativ studie, og jeg har gjennomført 6 semistrukturerte kvalitative forskningsintervju med til sammen syv lærere. Jeg mener at dette er den mest hensiktsmessige metoden for å finne svar på studiens problemstilling, innenfor rammene av en masteroppgave. Samtlige av de syv lærerne hadde en holdning om at reaktivt aggressive elever ikke utagerer med overlegg, men at de aggressive handlingene er et resultat av at eleven har det vanskelig. Resultatene av denne studien viser at lærernes kunnskap rundt begrepene reaktiv aggresjon og relasjoner er noe mangelfull. Jeg tolker resultatene slik at store deler av den kunnskapen de baserer sin praksis på, har de tilegnet seg gjennom praksis. Og de mangler derfor en del kunnskap om prosessene bak reaktiv aggresjon. Tiltakene de nevner for å styrke elevens sosiale relasjoner er i tråd med teorien som ligger til grunn for denne studien, men de har vansker med å forklare hvorfor tiltakene fungerer. Studien viser også at lærerne er svært usikre på egen praksis, noe som oppleves som utfordrende for flere.