| dc.description.abstract | Denne studien handler om lærere i «normalskolen», og hvilken kompetanse de sitter på i forhold til familievoldstematikken. Det legges frem i en undersøkelse gjort av Stefansen og Mossige (2007) at 8 % av norsk ungdom under 18 år har blitt utsatt for grov vold fra forelder eller foreldre, og 6 % har vært vitne til grov vold mot en av foreldrene minst en gang i løpet av oppveksten. Det er nok store mørketall innenfor denne tematikken, da mange som utsettes for denne formen for vold gjerne vegrer seg for å ta kontakt med andre som kan hjelpe dem. Redd barna legger også frem at vold mot barn er et relativt stort problem i Norge. Når barn utsettes direkte eller indirekte for vold i hjemmet, kan det være uheldig for barnets utvikling (Redd Barna). Familievold blir gjerne kategorisert som fysisk vold, seksuell vold, trusler om fysisk eller seksuell vold, og psykisk vold (National Institute of Justice, 2007).
Problemstillingen det forskes på er:
«Barn som har vært vitne til eller opplevd familievold. Hva vet lærerne i «normalskolen» om konsekvensene av dette, og hvilke tiltak kan de sette inn for å hjelpe disse barna?»
Barn som opplever familievold, kan utvikle traumer. I denne studien blir det gjennomgått traume type I, traume type II, komplekse traumer og posttraumatisk stresslidelse (Heltne & Steinsvåg, 2011; Regel & Joseph, 2010; Courtois, 2004; Parkinson, 1993; Terr, 1991).
Studien trekker frem symptomer en kan se hos barn som utsettes for familievold. Konsekvenser av familievold vektlegges også i denne studien. Når barn opplever familievold, kan det føre til både langsiktige og kortvarige konsekvenser for barnet. Symptomer og konsekvenser av familievold kan være blant annet søvnvansker, blåmerker, psykosomatiske plager, angst, psykose, konsentrasjonsvansker og depresjon (Amiel & Heath, 2003; A. A. Dahl & Dalsegg, 1997).
Metoden som har blitt brukt er et kvalitativt, semi-strukturert intervju. Informantene mine har vært fem lærere i ulike kommuner. De har svart på spørsmål angående familievold, traumer, identifisering av familievold, konsekvenser av familievold og skolens rolle.
Det som har kommet frem gjennom informantene er at deres forståelse for begrepene familievold og traumer er noenlunde lik, og stemmer i stor grad overens med det som kommer frem i teorien som ligger til grunn for oppgaven. Deres svar angående identifisering og konsekvenser av familievold, viser at de kjenner til noen symptomer og konsekvenser, men slettes ikke alle. Informantene legger til at de ikke har fått noe særlig informasjon om dette gjennom utdannelsen og på arbeidsplassen. Dersom de ikke har kunnskap om hva en skal se etter i situasjoner som familievold, og hvordan lærer selv kan hjelpe barnet, så vil det kunne føre til at mange av disse barna ikke får den hjelpen de så sårt behøver. Informantene har delte meninger i forhold til om skolen de arbeider på har nok kompetanse når det gjelder denne tematikken. To av informantene legger til at skolen ikke har nok kompetanse, og at det burde være mer kursing og et bedre apparat for å ta imot disse barna. De tre andre informantene poengterer at skolen som helhet har nok kompetanse, men at hver enkelt lærer gjerne ikke har det.
I løpet av en lærers karriere vil han/hun mest sannsynlig møte på flere elever som på en eller annen måte utsettes for vold i hjemmet. Dersom de ikke har noe kompetanse og kunnskap om dette, vil lærer gjerne kunne ignorere atferden. I de verste tilfeller vil da barnet kunne gå gjennom livet uten å ha fått noe hjelp for dette, og det kan føre til mange alvorlige konsekvenser videre i barnets liv. | no_NO |
