Familielæring i barnehagen: Hvordan kan familielæring bidra til bedre integrering for minoritetsspråklige foreldre?

Abstract

Innvandringen til Norge er stor. Noen arbeidsinnvandrere og de fleste flyktningene kommer fra kulturer som er veldig forskjellige fra den norske. Familielæring tilbys innvandrere for å fremme god tilpasning og integrasjon. Denne studien ble utformet som en kvalitativ analyse av hvordan familielæringsmodellen fungerer i en norsk institusjon der integreringsarbeidet stod sentralt. Semistrukturerte intervju ble brukt på fem pedagoger og to innvandrerforeldre. De to hadde som nyankomne flyktninger gått gjennom familielæringstilbudet. Spørsmålene til pedagogene var vide i utformingen for å kunne fange opp flere sider ved familielæringen og innby til dialog og refleksjon. Spørsmålene til foreldrene var enklere og færre. Resultatene ble diskutert ut fra to hovedteorier: Hoëm sin sosialiseringsteori og Berry sin akkulturasjonsteori. Resultatene diskuteres også opp mot identitet, holdninger, kommunikasjon og kultur og institusjonalisering.

Pedagogenes og foreldrenes utelukkende positive svar ga inntrykk av at familielæringen er et bra tiltak som bidrar til integrasjon i et multikulturelt samfunn. Familielæringen bidrar til god tilpasning, identitet, holdninger og sosialisering som alle er viktige deler i en integrasjonsprosess. Pedagogisk kompetanse framsto som en viktig forutsetning for måloppnåelse. Pedagogene inkluderte vennlighet, imøtekommenhet, tålmodighet og toleranse. Sammen med veksling mellom uformelle og formelle læringsarenaer, skapte arbeidsformen trygghet, tillit og læringsvilje fra starten av. Pedagogstøtten i familielæringen framstår som en god modererende faktor i minoritetenes krevende introduksjon til et nytt samfunn og en ny kultur.

Foreldrene svarte at familielæringen var et bra tiltak. De ønsket et mer utviklet tilbud. Foreldrenes svar viste forståelse av forhold i majoritetssamfunnet, institusjoner som barnehage og skole og antydet endrede holdninger også til egne barn. Foreldre besøkte institusjonen etter endt periode for å søke råd og sosial kontakt. Svarene indikerer at foreldrene hadde blitt noe resosialisert etter familielæringen.

Pedagogenes svar viste at de også var i en akkulturasjonsprosess ut fra det de fikk av ny kunnskap og endrede holdninger.

Tidlig oppstart i familielæring etter ankomst/innvandring synes å gi den beste start på utvikling av kunnskap og tilpasninger som med tiden kan lede til integrasjon.