Begynneropplæring i lesing i norske skoler - en undersøkelse av bokstavinnlæring og metodevalg

Abstract

Formålet med denne studien er å belyse hvordan begynneropplæring i lesing, med hensyn til bokstavinnlæring og undervisningsmetoder, foregår i den norske skolen. Studien har til formål å belyse både bruk av undervisningsmetoder og progresjon i bokstavinnlæringen. For å innhente data om hvordan lærerne praktiserer begynneropplæringen ble det gjennomført en spørreundersøkelse. Spørreundersøkelse er en del av en kvantitativ forskningsmetode. For å nå ut til flest mulig ble spørreundersøkelsen sendt elektronisk. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til 2432 rektorer ved skoler med 1. og 2. klasse. Det var 1217 lærere som besvarte undersøkelsen og disse kom fra 841 ulike skoler. Alle fylkene er representert blant respondentene, noe som er med på å tilsi at resultatene kan representere hele den norske skolen. Resultatene på spørreundersøkelsen viste at de fleste skolene i Norge har en progresjon i bokstavinnlæring på maks en bokstav i uken, de fleste elevene knekker lesekoden i løpet av 1. klasse og over halvparten av lærerne svarte at de bruker både store og små bokstaver i begynneropplæringen i 1. klasse. Resultatene viste også at de fleste lærerne bruker syntetisk undervisningsmetode. Noen bruker syntetisk metode alene, mens andre i kombinasjon med analytisk undervisningsmetode og/ eller LTG – metoden. Spriket mellom hva forskning viser kjennetegner god begynneropplæring i lesing og hvordan de norske skolene praktiserer begynneropplæring er stort. Kanskje kan resultatene på denne studien være med på å belyse gapet og gjøre skolene oppmerksomme på hva de kan gjøre for å minske dette gapet. Studien kan også bidra med ny kunnskap om hvordan begynneropplæringen i lesing ser ut i Norge. Resultatene i denne studien kan ses i sammenheng med resultatene på kartleggingsprøvene. En sammenligning mellom resultatene på kartleggingsprøvene i de ulike kommunene og resultatene i denne studien om bokstavinnlæringen kan være med på å vise om det er en sammenheng mellom progresjon og senere utbytte. Det blir stadig gjort sammenligninger mellom den norske skolen og nabolandene våre, ettersom det er et stort sprik mellom den norske skolen og skolen i andre land (Van Daal, Solheim & Gabrielsen, 2011). Forskjellene har minsket noe de siste årene, men forskjellene er der fremdeles. Kanskje kan det å belyse norsk praksis i begynneropplæringen sammenlignet med hva forskning viser, være med å heve nivået i de norske skolene. Dersom begynneropplæringen i lesing intensiveres i 1. klasse kan kompetansemålene for alle de andre årene også øke.

Intensivering av bokstavinnlæringen kan også føre til at elever som står i fare for å utvikle lese- og skrivevansker oppdages tidligere og at de elevene som kommer til skolen med liten eller ingen kunnskaper om bokstavene, kan komme raskere gjennom alle bokstavene og gapet mellom de som ikke har sett bokstaver før og de som kan alle bokstavene fra starten av minker.