Aggresjon i barnehagen. En kvalitativ undersøkelse av pedagogiske lederes opplevelse av aggressiv atferd i barnehagen, sammenliknet med PPT.

Abstract

Gjennom media formidles det ofte at aggressiv atferd og mobbing er et økende problem i skolen. Det blir også ytret bekymringer av psykoterapeuter, som hevder at aggressiv atferd blant barn er et av de problemene som øker mest. Trembley påpeker at det er svært viktig å avlære og omlære aggressiv atferd allerede i to til fireårsalderen, og dette retter fokuset mot barnehagen og tidlig innsats. Formålet med dette studiet var å undersøke hvordan aggressiv atferd oppleves i barnehagen, og i hvilken grad det oppleves som et problem. I den forbindelse ble også PPT kontaktet, for på den måten å kunne se på likheter og ulikheter i forhold til opplevelsesaspektet. Problemstillingene lyder slik: 1.”Hvilke erfaringer har pedagogiske ledere med aggressiv atferd i barnehagen, og i hvilken grad oppleves dette som et problem?” 2. ”Hvilke erfaringer har PPT med aggressiv atferd i barnehagen, og i hvilken grad oppleves dette som et problem?” Det er gjennomført en eksplorerende studie med utgangspunkt i et kvalitativt forskningsdesign. Utvalget består av fire pedagogiske ledere fra ulike barnehager, og en representant fra PPT. Innhenting av datamaterialet er utført ved hjelp av semistrukturerte intervjuer, og alle intervjuer har i etterkant blitt transkribert. Datamaterialet blir presentert og tolket etter Kvale og Brinkmans fjerde trinn av intervjuanalysen, med utgangspunkt i de tre fortolkningskontekstene selvforståelse, kritisk forståelse og teoretisk forståelse. Resultatene viser at det eksisterer delte meninger om hvor vidt aggressiv atferd i barnehagen oppleves som et problem. De fire pedagogiske lederne håndterer aggressiv atferd omtrent daglig, men opplever likevel ikke dette som et problem. PPT opplever daglig barn med store språklige og sosiale lærevansker, og tolker små barns aggressive atferd som svært bekymringsverdig. Faglige begreper blir ikke tatt i bruk ved beskrivelse av aggressiv atferd, verken av informanten fra PPT eller av de pedagogiske lederne, og dette peker på et behov for mer innsikt rundt fenomenet, for å lette arbeidet med identifisering og håndtering. De kontekstuelle faktorene har blitt viet liten oppmerksomhet i tidligere studier, men det viser seg i denne sammenheng at de oppleves å ha stor innvirkning på forekomst av barns aggressive atferd.