Selvregulering blant barn i norske barnehager: Samvarierer denne evnen med andre utviklingsfaktorer og med forhold knyttet til barnas hjem?

Abstract

Hovedtemaet for denne masteroppgaven er norske førskolebarns selvregulering. Det forskes mye på barns selvregulering internasjonalt, men det er lite forskning på dette området blant norske barn. Denne studien er en del-studie i SKOLEKLAR-prosjektet, som er et av få prosjekter som forsker på norske barns selvregulering. Flere internasjonale studier har vist at barns selvregulering i tidligere år korrelerer med deres akademiske prestasjoner i skolen. Forskning har vist at barns selvregulering påvirker barnets helse, livstil og økonomi gjennom hele livet. En forskergruppe ledet av to norske forskere, med representanter fra flere land, har funnet at området i hjernen, der kriteriene til selvregulering ligger, kan trenes opp i motsetning til barns IQ. Det er viktig å forske videre på faktorer som kan bidra til å stimulere selvregulering blant barn. Oppgaven bygges på to problemstillinger: 1. I hvilken grad samvarierer barnets kjønn, alder, vokabular, hyperaktivitet og minoritetsbakgrunn med norske førskolebarns selvregulering? 2. I hvilken grad samvarierer mor og fars utdannelse, familiens økonomi og autoritativ oppdragerstil med norske førskolebarns selvregulering? En god måte å løse problemstillingene på er å benytte seg av kvantitativ metode, og jeg gjør frekvensanalyse og en multippel lineær regresjonsanalyse i programmet SPSS. Jeg har brukt datamateriell som er samlet inn av forskerne i SKOLEKLARprosjektet. Barnets selvregulering er målt med testen Head-Toes-Knees-Shoulders (HTKS), som er en direkte måling av barnets selvregulering. Det er ikke brukt denne typen direkte måling av selvregulering tidligere i Norge. SKOLEKLAR-prosjektet fikk laget en nettbrett-utgave av testen i samarbeid med NettOp (UiS), der man kan registrere skårene direkte på nettbrettet. Norsk Vokabular Test (NVT) er en test som også er laget til nettbrett, og er utviklet av SKOLEKLAR-prosjektet i forbindelse med denne datainnsamlingen. SDQ-hyperaktivitets delskala er brukt til å måle barnets grad av hyperaktivitet. Det er pedagogene i barnehagene som har besvart denne skalaen. Barnets kjønn, alder og oppdragerstil bygger på spørreskjema til foreldrene. 5 Studien finner en signifikant samvariasjon mellom selvregulering og kjønn, språk, hyperaktivitet og autoritativ voksenstil. Det vil si at disse fire variablene kan ha innvirkning på norske førskolebarns selvregulering. Alder var forventet å samvariere med selvregulering, men en grunn til at dette ikke kommer frem i denne studien kan være at det er lite spenn i utvalgets alder. Hvorvidt barnet har minoritetsbakgrunn samvarierer heller ikke med selvregulering, men funnet må sees i sammenheng med at det var få barn med minoritetsbakgrunn med i studien. Foreldrene kom fra 21 forskjellige land, dermed er det lite sannsynlig at de har samme verdier og oppdragerstil. De er altså en lite homogen gruppe. I videre studier vil det være interessant å dele inn gruppen med minoritetsbakgrunn ut fra hvilken kultur det er i opprinnelseslandet. Studien finner at språk har innvirkning på barnets selvregulering, noe som også støtter tidligere teori og forskning. Selv om foreldrenes utdannelse og familiens økonomi ikke har en signifikant samvariasjon i denne studien, viser tidligere forskning at dette kan ha innvirkning på barnets språk. På den måten kan kanskje foreldrenes utdannelse og familiens økonomi ha en indirekte innvirkning på barnets selvregulering. I denne oppgaven kommer det frem at det særlig er språk som ser ut til å ha innvirkning på barnas selvregulering. Selv om det ut i fra denne studien er vanskelig å fastslå årsak og virkning, så vet vi at språket kommer tidligere i utviklingen og derfor kan en slik sammenheng være sannsynlig. Samtidig bygger denne studien på tverrsnittsdata, og kan derfor ikke si noe helt sikkert om hva som er årsak eller konsekvens til barnets selvregulering. Det trengs mer forskning innen disse områdene på norske førskolebarn.