Forutsetninger for læring i førskolealder : Selvregulering, språk og relasjon til pedagogen hos majoritetsspråklige og minoritetsspråklige førskolebarn

Abstract

Denne studien er en understudie av prosjekt SKOLEKLAR og handler om minoritetsspråklige og majoritetsspråklige førskolebarns evne til selvregulering, språk og relasjonen til pedagogen. Dette er temaer som ser ut til å være viktige i forhold til læring i førskolealder. Ved å se til likheter og forskjeller mellom gruppene, er et av målene å finne frem til om ulike grupper har ulike forutsetninger for læring. I denne studien er læring forstått som et helhetlig fenomen. Individets læring foregår i samspill med andre, og kunnskapen utvikler seg fra det som oppstår mellom individer og den tilhørende konteksten (Säljö, 2001). I et utdanningspolitisk lys kan dette forstås som et helhetlig syn på læring (Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, 2011). Dette er en kvantitativ tverrsnittsundersøkelse med et totalt utvalg på 243 førskolebarn. Tallmaterialet som er benyttet i statistiske analyser er hentet inn via to tester og ett spørreskjema. Testene er henholdsvis Head- toes- knees- shoulders, som måler selvregulering og Norsk vokabulartest som måler barnas vokabular. Student- Teacher- Relationship- Scale er spørreskjemaet som er utfylt av pedagogen og som operasjonaliseres til dimensjonene nærhet og konflikt. Resultatene fra denne studien viser at det ikke forekommer forskjeller mellom gruppene relatert til selvregulering eller relasjonen til pedagogen. Det viser seg derimot at majoritetsspråklige førskolebarn har et større vokabular enn minoritetsspråklige. Ved undersøkelse av samvariasjon av variablene selvregulering og nærhet, oppstod signifikant sammenheng for majoritetsspråklige. Det samme resultatet viste seg ved samvariasjon mellom variablene selvregulering og vokabular. Denne samvariasjonen viser høyeste verdi for majoritetsspråklige, men det viste seg imidlertid ikke å være signifikante forskjeller mellom gruppene. Samvariasjon mellom vokabular og nærhet viste signifikant sammenheng for begge grupper. Det viste seg videre at minoritetsspråklige førskolebarns samvariasjon var signifikant høyere enn for majoritetsspråklige. Relasjonen kan se ut til å ha en betydningsfull plass i førskolebarnets læreprosesser. Det skal tas i betraktning at bivariate korrelasjoner medfører at man ikke kan avgjøre retningsaspektet. De funn som fremkommer er satt i sammenheng med studiens teoretiske fundament.