Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKai Rune, Thorbjørnsen
dc.date.accessioned2013-07-01T10:49:01Z
dc.date.available2013-07-01T10:49:01Z
dc.date.issued2013
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/185844
dc.descriptionMaster's thesis in Special Educationno_NO
dc.description.abstractBåde Berkowitz (1993) og Tremblay (2010) peker på at aggresjon er et av de største problemene i dagens samfunn. Reaktivt aggressive elever viser seg å være i stor risiko for å bli avvist av sine jevnaldrende, noe som gjør at de står i fare for å gå glipp av svært viktig sosial kompetanse (Bierman 2005). Det finnes mye forskning på reaktiv aggresjon og kriminalitet i ungdomsårene og som voksne, og det spenner seg fra tyverier og innbrudd til gjengoppgjør og drap (Loeber, Lacourse & Homish 2005). Med andre ord; hvis aggressive barn og unge går i fra barnehage og skole – uten at det settes inn tiltak som virker, så er faren for at problemene vedvarer eller eskalerer når de er voksne - stor. Målet for denne studien er å se på reaktivt aggressive barn og hvilke forutsetninger disse barna har for å bygge gode og vedvarende relasjoner. I tillegg finnes det et bredt teoretisk grunnlag for å hevde at disse barna lettere blir avvist av sine jevnaldrende, - noe jeg ønsker å utforske gjennom oppgaven. Og når det er slik at disse barna står i fare for å bli avvist og ekskludert, synes det ikke da naturlig å bruke inkludering som forebygging og styrking av disse barnas posisjon i fellesskapet? Det finnes lite forskning på området, selv om Nordahl, Sørlie, Manger og Tveit (2005) er innom akkurat dette i sin bok. Disse grunntankene førte frem til følgende problemstilling: «Hvilke utfordringer står sentralt når det gjelder inkludering av barn med reaktiv aggresjonsproblematikk i grunnskolen?» I oppgaven brukte jeg kvalitativ metode og en fenomenologisk analyse for å samle inn data og kunnskap rundt tema. Som innsamlingsverktøy ble det benyttet semistrukurert intervju. Dette virket som det beste verktøyet for å samle inn data rundt fenomener som opptrer i en rotete, mangfoldig og fargerik virkelighet (Kvale 1997, Robson 1999). Utvalget består av fire forskjellige pedagoger som til daglig jobber eller har jobbet med elever som har en aggresjonsproblematikk. Respondentene kan langt på vei bekrefte at de reaktivt aggressive barna oftere blir avvist av sine medelever, og at de sliter med å danne nære og gode relasjoner. Det virker som om respondentene har begrenset med kunnskap om viktige begreper som reaktiv aggresjon, sosial kompetanse og inkludering.no_NO
dc.language.isonobno_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwayno_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IGIS/2013;
dc.subjectspesialpedagogikkno_NO
dc.subjectpedagogikkno_NO
dc.subjectaggresjonno_NO
dc.subjectreaktiv aggresjonno_NO
dc.subjectinkluderingno_NO
dc.titleReaktiv aggresjon og inkludering: En studie om hvordan pedagogen kan bruke inkludering som forebygging inn mot barn med reaktiv aggressiv atferd.no_NO
dc.typeMaster thesisno_NO
dc.subject.nsiVDP::Social science: 200::Education: 280::Special education: 282no_NO
dc.source.pagenumber73no_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

  • Studentoppgaver (HF-IGIS) [995]
    Master- og bacheloroppgaver i Spesialpedagogikk / Migrasjoner og interkulturelle relasjoner / Matematikkdidaktikk

Vis enkel innførsel