Lærerstudenters fokus på kunnskap og -elever i praksisperioden

Abstract

Min masteroppgave er knyttet til et større flerfaglig prosjekt ved Universitetet i Stavanger med tittel Teachers as Students (TasS) som retter søkelyset mot forskning på lærerutdanning og er spesielt opptatt av forbindelsen mellom undervisning på campus og opplæring i praksis. I min oppgave har jeg fokus på en av praksisgruppene i matematikk og følger lærerstudentene gjennom en førveiledning, undervisningsøkt og tilhørende etterveiledning. Målet var å oppnå en større kunnskap om praksisperioden til lærerstudenter, og veiledningen fra praksislærer til lærerstudenter. Jeg ønsket å se nærmere på hvordan veiledningen bidrar til at studentene har et kunnskapsfokus og elevfokus. I dialogene fra analysen ser det ut som studentene har en tilbøyelighet til først å fokusere på seg selv, deretter det faglige og til slutt elevene. Funnene viser at praksislærer er en viktig mulighet for studentenes evne til å holde fokus på de to algebraiske begrepene den ukjente og likhetstegnet. I veiledningene benytter praksislærer spørsmål som i stor grad tvinger studentene til å reflektere over sin egen undervisning. Førveiledningen består av spørsmål som begynner med hva, har, vil, og er/var. Eksempler er: Hva slags regnestykke tror dere elevene ser for seg? Er det et poeng å få den ukjente alene på den ene siden? Har dere brukt noen aktiviteter tidligere? Vil dere prøve å snu om på regnestykket? Disse spørsmålene har fokus på elevene, matematikk- forståelse, ulike undervisningsmetoder, studentenes tidligere erfaring, kreativitet og forebygging av misoppfatninger. Førveiledningen resulterte i at studentene foretok ganske store endringer i sitt undervisningsopplegg. I etterveiledningen stilte praksislæreren spørsmål som bidro til at studentene måtte reflektere over og begrunne sine undervisningsmetoder. Praksislærer kunne for eksempel spørre om hvorfor en av studentene skrev opp et budsjett på tavlen. Studentene brukte også noen oppgaver hvor de oppfordret elevene til å benytte hoderegning fremfor kalkulator. I etterveiledningen stilte praksislæreren spørsmål om det hadde vært mulig for studentene å differensiere hoderegningsoppgavene, spesielt med tanke på de svake elevene. Det kan kanskje være en hindring at studentene ikke laget hoderegningsoppgaver med tanke på de sterke elevene.