| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven ble utformet med bakgrunn i at mobbing er en kjent utfordring for de fleste skoler. Om lag 6,8 % av elever på mellomtrinnet, og 5,4 % på ungdomstrinnet rapporterer om å bli mobbet (Roland, Bru, Midthassel & Vaaland, 2010). Mobbing er knyttet til fysiske og psykiske vansker, og det har i nyere tid blitt aktuelt å undersøke posttraumatisk stresslidelse (PTSD) hos barn og unge.
Følgende problemstilling har blitt undersøkt:
Hvilken kjennskap har lærerne i ungdomsskolen til traumesymptomer som kan oppstå hos barn og unge som opplever mobbing, og er det noen av lærerne som setter inn praktiske tiltak som kan samsvare med et traumeperspektiv?
I henhold til problemstillingen har denne kvalitative berørt en del aspekter vedrørende mobbing og utvikling av traumesymptomer. Studiens formål er utformet på bakgrunn av et empirisk grunnlag, som viser til at det er grunn til å anta at finnes en sammenheng mellom mobbing og traumesymptomer (T. Idsoe, et al., 2012). Formålet med studien har vært å undersøke hvorvidt lærerne i skolen har kjennskap til denne problematikken og om de iverksetter tiltak for mobbede elever som kan samsvare med et traumeperspektiv. Teorien som ligger til grunn for oppgaven er teorien om dobbeltsporet hukommelse (Brewin, 2003) og teorien om grunnleggende antagelser (Janoff-Bulman, 1992). Tiltakene som er skissert er tuftet på det faktum at skolene er lovpålagt å arbeide med det psykososiale miljøet til elevene (Opplæringslova, 2012§9a). Det er flere måter å gjennomføre tiltak som ivaretar elevens psykososiale miljø etter opplevd mobbing. Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i følgende tiltak: En god relasjon mellom lærer og elev, banking time, sosial kompetanse, og myke metoder som samtale og skriving.
Denne studien tar utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, der intervju har blitt benyttet som metode. Metoden er valgt med bakgrunn i et ønske om å kunne gå i dybden på lærernes kunnskap om sammenhengen mellom mobbing og utvikling av traumesymptomer. Utvalget består av fem lærere i ungdomsskolen, og de innhentede data utgjør grunnlag for analysen. Analysen av oppgaven har blitt gjennomført i henhold til en fenomenologisk tilnærming, som bygger på å få tak i den subjektive opplevelsen til mennesker og som har som formål å få tilgang til de dyptgående meningene.
Funnene fra denne studien viser til at det ikke er tilstrekkelig med teoretisk kunnskap om sammenhengen mellom mobbing og traumesymptomer blant lærerne som har deltatt i denne studien. Funnene tyder likevel på at lærerne har en forståelse for at mobbing kan oppleves som et traume for offeret, og at det kan medføre reaksjoner. Det var et fellestrekk at flere av lærerne uttrykte for lite kunnskap om tematikken, og at de savnet utvidet kompetanse på området. Datagrunnlaget viser til funn som tyder på at lærerne har en anvendt praksiskompetanse, som kan samsvare med et traumeperspektiv på mobbing. Det viste seg at en del av de teknikkene som lærerne anvendte i praksis, kan samsvare med det Raundalen og Schultz (2008) betegner som teknikker anvendt i pedagogisk kontekst, med utgangspunkt i virksomme metoder fra terapirommet. Et eksempel på dette er at lærerne benytter samtale som et tiltak for elever som har opplevd mobbing. Lærere skal ikke utføre noen form for terapi, men de kan likevel arbeide ut i fra prinsipper som kan bidra til symptomlindrende effekt.
Funnene fra denne studien indikerer at det foreligger enkelte pedagogiske utfordringer som den undersøkte skolen kan arbeide videre med. Dette for at en skal kunne sikre at elevene opplever et psykososialt miljø preget av trygghet og oppfølging. Datagrunnlaget viser at lærernes arbeid var det preget av omsorg for elevene, men at ytterligere teoretisk kompetanse om tematikken er nødvendig. | no_NO |
