dc.contributor.author | Bø, Ingerid | |
dc.date.accessioned | 2014-04-04T10:48:13Z | |
dc.date.available | 2014-04-04T10:48:13Z | |
dc.date.issued | 2010 | |
dc.identifier.citation | Den farlige ulikestillingen : Kjønnet ulikestilling i tre kontekster – noen kjennetegn og konsekvenser by Ingerid Bø, Stavanger : University of Stavanger, 2010 (PhD thesis UiS, no. 101) | nb_NO |
dc.identifier.isbn | 978-82-7644-410-0 | |
dc.identifier.issn | 1890-1387 | |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/193852 | |
dc.description | Dr. philos ved Universitetet i Stavanger | |
dc.description.abstract | Den farlige ulikestillingen. Kjønnet ulikestilling i tre kontekster –
noen kjennetegn og konsekvenser
I vårt land er det bred enighet om at kvinner og menn skal ha like gode
muligheter til å kombinere yrkesarbeid og foreldreskap. Vi har de siste
tiår beveget oss i retning av et slikt mål, men praksis viser likevel ofte
mangel på likestilling. Så sent som etter tusenårsskiftet peker forskning
stadig på at det finnes et gap mellom det vi sier vi ønsker (prinsipper),
og det vi faktisk gjør (praksis). Tendensen er at mor fremdeles har
hovedansvar for barneomsorg og husarbeid, uansett om eller hvor mye
hun arbeider utenfor hjemmet. Prosjektet vokser ut av en uro for at det
å leve i dette gapet kan true livskvaliteten for både voksne og barn.
Arbeidet tar utgangspunkt i to sider av familiers livssituasjon. En
side gjelder det at foreldre og barn lever sine liv i mange kontekster, for
eksempel hjem, barnehage og arbeidsplass, og at individer og kontekster
står i gjensidig samspill med hverandre på mange måter –
direkte og indirekte. Den andre siden gjelder det at individer, parforhold,
foreldreskap og kontekster alle er preget av kjønn. Det kjønnede
finnes i identiteter, relasjoner, kulturer og strukturer. To hovedspørsmål
blir stilt. 1) På hvilke måter kommer kjønnet ulikestilling til uttrykk i
hvordan foreldreskap og heteroseksuelle parforhold utformes og blir
møtt i ulike kontekster (kjennetegn)? 2) Hvilke påkjenninger kan situasjonen
medføre for dem som lever i kjønnet ulikestilling (konsekvenser)?
Interessen rettes dermed ikke mot hvor mye kjønnet ulikestilling
som gjenstår, men mot 1) hva er det som skjer når det skjer? og
2) hva kan dette bety for personer og kontekster som berøres?
Første spørsmål blir belyst gjennom en empirisk studie som
undersøker hvordan ulikestilte handlingsmønstre kan vise seg i tre typer
kontekster – i hjem, i barnehager og på arbeidsplasser. Basert på
intervjuer med foreldre, med ansatte i barnehager og med ledere på
arbeidsplasser beskrives noen kjennetegn ved ulikestilte mønstre.
Resultatene sammenfattes i fire poeng. Det første – asymmetri i krav –
innebærer at det stilles flere krav til mor enn til far når det gjelder
ansvar og ytelse for barn, parforhold og familiens trivsel. Det andre –
asymmetri i respons – innebærer et underskudd av støtte, anerkjennelse
og annen respons til mor og med det dårlige vilkår for hennes mulighet
til å oppleve gjensidighet og fellesskap i hverdagen med far. Tredje
poeng – vanskelig protest – setter søkelys på uklar kommunikasjon,
medfølgende tvetydighet, kryssende hensyn, krav til balansering og
andre forhold som gjør det vanskelig å protestere på manglende likestilling.
Siste poeng – store omkostninger – peker på belastninger og
risiko for skadelige konsekvenser av ulikestillingen.
Dette siste poenget leder videre til prosjektets andre hovedspørsmål.
Risiko for påkjenninger og uheldige konsekvenser av mangel på
likestilling blir belyst gjennom en studie av forskningslitteratur.
Konsekvenser for mødre står i sentrum for interessen. Ut fra forestillingen
om ringvirkninger diskuteres hvordan mødres psykiske og
fysiske velferd har betydning for parforholdet, for barn, for utvidet
familie og venner og for barnehager, skoler, arbeidsplasser og lokalsamfunn.
Litteraturstudien utdyper dessuten spørsmålet om kjennetegn
ved kjønnet ulikestilling ut fra begrepet ’power of absence’ – makten i
fravær – forstått både som fysisk og psykisk fravær. Noen implikasjoner
av situasjonen blir risset opp i avhandlingens siste kapittel. Her
diskuteres også mulige veier til videre utvikling, og hva som kan være å
vinne på at begge foreldre engasjerer seg både i og utenom familien – i
en bedre balanse mellom familie og arbeid. Arbeidsplasser og barnehager
utfordres til å bidra med mer eksplisitt og utvetydig støtte til
familiebehov generelt og likestilling spesielt.
Resultatene fra de to studiene er presentert og diskutert i fire
artikler – på engelsk – og blir oppsummert og videre utdypet i avhandlingens
sammenfattende del – på norsk. | nb_NO |
dc.language.iso | nob | nb_NO |
dc.publisher | Universitetet i Stavanger | nb_NO |
dc.relation.ispartofseries | PhD thesis UiS; 101 | |
dc.relation.haspart | Bø, Ingerid (2006): Working life and family life: ambiguous communication at work. Community Work & Family, 9(2), s.123–141 | nb_NO |
dc.relation.haspart | Bø, Ingerid (2006): Gendered parenthood at the child day-care centre. Journal of Australian Research in Early Childhood Education, 13(1), s. 51–63 | nb_NO |
dc.relation.haspart | Bø, Ingerid (2008): Equal gender opportunity: couples in the gap between principles and practice. Community Work & Family, 11(4), s. 439– 455 | nb_NO |
dc.relation.haspart | Bø, Ingerid: The gendered power of absence: inequality in couple relationships (upublisert) | nb_NO |
dc.rights | Copyright the author, all right reserved | |
dc.rights | Attribution 3.0 Norway | * |
dc.rights.uri | http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/ | * |
dc.subject | VDP::Samfunnsvitenskap: 200::Kvinne- og kjønnsstudier: 370 | nb_NO |
dc.subject | likestilling | nb_NO |
dc.subject | arbeidsliv | nb_NO |
dc.subject | familieliv | nb_NO |
dc.subject | barnehager | |
dc.title | Den farlige ulikestillingen : Kjønnet ulikestilling i tre kontekster – noen kjennetegn og konsekvenser | nb_NO |
dc.type | Doctoral thesis | nb_NO |