Hvordan kan en arbeide systematisk med relasjonsbygging som forebyggende tiltak mot proaktiv aggressivitet i den norske skolen? En kvalitativ studie.

Abstract

Aggresjon kan komme til uttrykk på forskjellige måter, og blir ofte delt inn i reaktiv og proaktiv aggressivitet. Aggresjon kan være hemmende og ødeleggende på elevers utvikling og læring, og blir sett på som et alvorlig samfunnsproblem (Berkowitz, 1993). Masteroppgavens problemstilling er derfor: ” Hvordan kan en arbeide systematisk med relasjonsbygging som forebyggende tiltak mot proaktiv aggressivitet i den norske skolen?” Denne masteroppgaven har som mål å få kunnskap om denne framgangsmåten, og se hvordan skolens arbeid samsvarer med teorien og ekspertenes utsagn om teamet. Oppgaven har hovedsakelig fokus på den proaktive aggressive formen for aggresjon, men viser også til den reaktive formen da det synes relevant og aktuelt. Selv om de to formene er klart atskilt, så har forskning påvist en korrelasjon mellom dem. Det finnes lite forskning som direkte omhandler relasjonsbygging som et forebyggende tiltak mot proaktiv aggressivitet. Jeg syntes derfor at det ville være interessant å studere dette. Det blir brukt internasjonalt anerkjent teori om aggresjon fra blant annet Berkowitz (1993), Dodge (1991) og Aronson (2011). Aktuell teori om kommunikasjon og relasjonsbygging av blant annet Nordahl, Sørlie, Manger, og Tveit (2005) og Aubert og Bakke (2008) blir brukt. I teori om mobbing blir det henvist til blant annet Roland (2007a), som er en av verdens fremste mobbeforskere. Studien bruker kvalitativt intervjuundersøkelse som metode, som innebærer at enn anvender samtalen som verktøy for å få inn datamateriale. Samtalen i forskning kan gi en forståelse av folks erfaringer og oppfattelse av verdenen (Kvale, Brinkmann, Anderssen, & Rygge, 2009). Utvalget består av 3 respondenter. En sosiallærer ved en barneskole og to eksperter fra et høyt anerkjent forskningsmiljø, med relevant arbeids- og forsikringsrelatert erfaring. Respondentene er samsvarte i at relasjonsbygging kan være en god måte å arbeide forebyggende mot proaktiv aggressivitet, og at arbeide bør foregå på ulike nivå. Operasjonalisering av relasjonsbygging ble sett på som utfordrende av den ene ekspertinformanten. Informanten fra skolen opplevde arbeid med proaktive aggressive som mer utfordrende, enn med de som viser en reaktiv aggressive atferd. Den ene eksperten var av samme oppfatning. Den autoritative lederstilen blir trukket fram som den mest hensiktsmessige når en ønsker å arbeide med relasjonsbygging som forebyggende tiltak mot proaktiv aggressivitet.