Opplæring i metakognisjon ved hjelp av selvspørring

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler en kvalitativ studie av tre åttendeklassingers opplæring i metakognisjon. Formålet med studien var å oppnå en større kunnskap om muligheter og utfordringer ved opplæring i metakognisjon.

Begrepet metakognisjon referer til all form for kunnskap eller kognitiv prosess som overvåker eller kontrollerer kognisjonen. Man skiller ofte mellom metakognitiv kunnskap og metakognitive ferdigheter. Metakognitiv kunnskap omhandler kunnskap som man konsulterer når man tenker på en spesiell kognisjon, mens metakognitive ferdigheter handler om hvordan man overvåker og regulerer sin egen kognisjon.

Ved opplæring i metakognisjon må elevene oppleve en ekspert som modellerer sin metakognisjon, de trenger eksplisitt veiledning på sin egen metakognisjon og de trenger mye øving i å praktisere den. Mevarech og Kramarski (1997) utarbeidet en undervisningsmetode som ble kalt IMPROVE hvor opplæring i metakognisjon var sentralt. Denne metoden fokuserte på metakognitiv selvspørring, samarbeid og systematisk tilpasning av fagstoffet. IMPROVE-metoden har i ettertid blitt utprøvd i en rekke ulike studier. Resultatene viste at metoden hadde positiv effekt på blant annet elevenes matematiske prestasjoner og matematiske diskurs.

I denne studien har jeg gjennomført fem opplæringstimer med tre åttendeklassinger. I etterkant av opplæringen intervjuet jeg hver av elevene. Opplæringen ble designet med utgangspunkt i IMPROVE-metoden, men med et spesielt fokus på metakognitiv selv-spørring. Både opplæringen og intervjuene ble filmet. Opptakene ble transkribert og analysert med fokus på hvilke effekter opplæringen hadde på elevenes metakognitive evner, samt hvilke utfordrende aspekter det hadde vært ved en slik opplæring i metakognisjon.

Studien antyder at åttendeklassinger kan øke sine metakognitiv kunnskap og sine metakognitive ferdigheter ved å delta i opplæring i metakognisjon som er sentrert rundt selvspørring. Studien antyder også at åttendeklassinger har lite deklarativ kunnskap om egne metakognitive ferdigheter, men at opplæring i metakognisjon med fokus på selvspørring kan føre til at elevene øker denne kunnskapen. Videre ser det ut til at en slik opplæring kan føre til at åttendeklassinger øker sin proseduralkunnskap og situasjonskunnskap, og at dette er noe elevene vurderer som nyttig. To andre funn er at åttendeklassinger kan ha nytte av å ha et sjekklisteark for selvregulering tilgjengelig for å hjelpe dem i sin metakognisjon, og at det er viktig at læreren raskt får innsikt i elevenes metakognitive evner for å kunne tilpasse undervisningen.