Hvordan opplevde elever som dropper ut av videregående skole motivasjon, mestring og støtte i ungdomsskolen?

Abstract

Rundt 30 % av elevene som starter i videregående opplæring avslutter utdannelsen uten å ha oppnådd formell kompetanse. Dette kan få store konsekvenser for ungdommen selv og for samfunnet. Han eller hun blir stående utenfor det sosiale fellesskapet som en skole kan være, og det kan føre til isolasjon, arbeidsledighet og psykiske vansker. Eleven kan også risikere å stå utenfor arbeidsmarkedet i framtiden. Frafallet vil også få store konsekvenser for samfunnet. Om et helt videregående kull hadde fullført på normert tid ville samfunnet spart rundt 18 milliarder kroner. Gode tiltak for å hindre at elever dropper ut av skolen er viktig, og forskningen kan etter hvert gi oss svar på ulike årsaker til frafallet og hvilke tiltak som kan fungere. Formål og problemstilling Det finnes en del kvantitative undersøkelser om omfanget av, og årsakene til, frafall. Man har i disse studiene hatt fokus på de individorienterte risikofaktorene. Der man har hatt et skoleorientert fokus har det gjerne vært videregående skole man har sett på. I denne studien ønsket jeg å få informasjon om elevenes egne erfaringer fra ungdomsskolen. Jeg ønsket først og fremst å få informasjon om deres opplevelse av motivasjon og mestring, og deres relasjoner til lærere og medelever. Med bakgrunn i dette formulerte jeg følgende problemstilling: «Hvordan opplevde elever som dropper ut av videregående skole motivasjon, mestring og støtte i ungdomsskolen?». Jeg vil støtte meg til gjeldende motivasjonsteorier, med hovedvekt på Albert Banduras teori om mestringsforventninger. Denne teorien legger vekt på både individets kognitive prosesser og miljøet individet befinner seg i når han forklarer motivasjon og mestring (Bandura, 1994). Siden jeg også har fokus på relasjonene mellom lærer og elev og mellom elever, vil jeg også i teoridelen behandle disse temaene med gjeldende teori og forskning. Metode og analyse Undersøkelsens data ble innhentet ved hjelp av kvalitative intervjuer. Utvalget bestod av fire ungdommer i alderen 19-26 år som ikke hadde fullført videre utdannelse. De var alle en del av Pøbelprosjektet, og gjennom dem hadde de deltatt på kurs, og fått hjelp til å skaffe jobb. Jeg ønsket i intervjuene å få beskrivelser av deres erfaringer fra ungdomsskolen, siden det er rimelig å se på frafall som et sluttprodukt av en prosess som starter før videregående skole (Jordahl & Wollscheid, 2012). Jeg benyttet en semi-strukturert intervjuguide som verktøy. Jeg transkriberte datamaterialet selv. Under analysearbeidet laget jeg hovedkategorier og underkategorier med intervjuguiden som utgangspunkt, og plasserte utsagnene fra informantene i kategoriene. Resultatene som kom fram drøftet jeg opp mot relevant teori. Resultater Resultatene viser at det er noen skolerelaterte faktorer som kan ha betydning for frafallsproblematikken. Alle informantene trakk fram mobbing i grunnskolen som den hovedfaktor som hadde påvirket skolegangen deres mest. Mobbingen hadde betydning både for motivasjon for skolen, deres trivsel og opplevelse av selvverd. Relasjonen til lærerne på ungdomsskolen hadde også betydning for informantene. De rapporterte om dårlig relasjon til flere av lærerne, og de følte seg oversett, urettferdig behandlet og dårlig likt av en del lærere. Imidlertid opplevde alle informantene at de hadde minst en lærer de hadde god relasjon til. Det er den emosjonelle støtten lærerne har gitt som har vært viktigst for alle informantene. Alle informantene har hatt venner på skolen, men oppga at de ikke opplevde stor grad av støtte fra vennene. Informantene opplevde varierende grad av mestring og motivasjon på ungdomsskolen. Dette kunne ha sammenheng med fag, emne, lærer og dagsform. Alle informantene opplevde mest motivasjon i fag de følte de mestret, og i fag der de hadde god relasjon til læreren. En god relasjon til læreren hadde imidlertid lite å si for mestringsfølelsen i de ulike fagene. Motivasjonen kunne bli påvirket av en lærer som ga emosjonell- og instrumentell støtte og som gjorde undervisningen litt annerledes. Informantene ble motivert av ytre belønning. Mestringsforventningene til informantene var generelt lave, og de hadde liten tro på egne ferdigheter mens de gikk på ungdomsskolen. Karaktersnittet var lavt ved avslutning av 10. klasse. De opplevde skolearbeidet som ganske meningsløst og unyttig. Når skolearbeidet opplevdes som nyttig for informantene, opplevde de også mer motivasjon. Det blir viktig å skape et trygt og inkluderende læringsmiljø fritt for krenkende atferd og ekskludering. Dette bør være skolens og den enkelte lærers hovedfokus. Læreren har også en viktig oppgave i å legge til rette for tilpasset undervisning, skape gode relasjoner og være en trygg voksen for alle elevene. Gjennom tilpasset opplæring øker sjansen for at den enkelte føler mestring og økt motivasjon for skolearbeidet. Gjennom gjentatte mestringsopplevelser kan mestringsforventningene bli mer positive, noe som igjen kan få betydning for elevens læring og motivasjon. Relasjonsbygging blir også viktig for læreren, kanskje særlig overfor elever som sliter med faglige og/eller sosio-emosjonelle vansker. Frafallsproblematikken bør ha oppmerksomhet i hele utdanningsforløpet, og man bør ha fokus på tidlig innsats for å hindre at elever avslutter utdannelsen sin uten formell kompetanse.