Show simple item record

dc.contributor.authorFlokketveit, Camilla
dc.date.accessioned2014-06-30T12:23:47Z
dc.date.available2014-06-30T12:23:47Z
dc.date.issued2014-06-18
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/196987
dc.descriptionMaster's thesis in Special educationnb_NO
dc.description.abstractTema i denne studien er: Elever med depresjon i videregående skole og ut fra dette temaet er følgende problemstilling formulert: En undersøkelse av læreres erfaringer med elever som viser symptomer på depresjon, med fokus på identifisering av symptomer, tiltak og lærernes mestring av dette arbeidet. For å belyse denne problemstillingen er det blitt gjennomført kvalitative forskningsintervju med to sosialpedagogiske rådgivere og tre lærere som jobber i videregående skole. Alle har erfaring med elever som har vist depressive symptomer. Studiens funn indikerer at elever med depresjon kan være preget av varierende symptomer. Sosial tilbaketrekking, trøtthet, økende fravær, og spillavhengighet var kjennetegn som lærerne erfarte i arbeidet med elever som viste depressive symptomer. En del elever kunne også ha svært høye forventninger til seg selv og med et ønske om å gjøre det svært bra på skolen. Ikke alle lærerne var like tydelige på at irritabilitet eller utagerende atferd kunne være et kjennetegn på depresjon hos ungdom. Det kom også frem av studien at lærere kan være usikre i forhold til hvordan de skal henvende seg til elever med depressive symptomer. Dette er noe som kan tyde på at de har behov for mer kunnskap om depresjon, både i forhold til identifisering og hvordan tiltak kan tilrettelegges for elever med denne type vansker. De kunnskapene lærerne hadde var i stor grad basert på egne erfaringer. Ingen av lærerne var blitt tilbudt kurs om psykisk helse gjennom skolen. Lærerne er i førstelinjetjenesten, og dersom endringer og symptomer på depresjon ikke blir identifisert kan utfallet bli at de ikke får den hjelpen de har behov for. I de alvorligste tilfellene kan dette føre til at ungdommen vil prøve å ta sitt eget liv, noe som både denne undersøkelsen og tidligere forskning har vist (Nrugham, Herrestad, & Mehlum, 2010). Lærerne bør derfor tilbys kurs i forhold til psykisk helse der de får tilført forskningsbasert kunnskap. I arbeid med alvorlige tilfeller bør skolen arbeide i et systemisk perspektiv, hvor ansvarsgrupper og tett oppfølging av elev og lærer bli sentralt.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherUniversity of Stavanger, Norwaynb_NO
dc.relation.ispartofseriesMasteroppgave/UIS-HF-IGIS/2014;
dc.subjectspesialpedagogikknb_NO
dc.subjectdepresjonnb_NO
dc.subjectvideregående skolenb_NO
dc.subjectidentifiseringnb_NO
dc.subjecttiltaknb_NO
dc.subjectklasseledelsenb_NO
dc.subjectmestringnb_NO
dc.subjectVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Pedagogiske fag: 280::Spesialpedagogikk: 282nb_NO
dc.titleDepresjon i videregående skolenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

  • Studentoppgaver (HF-IGIS) [828]
    Master- og bacheloroppgaver i Spesialpedagogikk / Migrasjoner og interkulturelle relasjoner / Matematikkdidaktikk

Show simple item record