Gjelder trivsel på skolen også for evnerike? En retrospektiv studie om trivsel blant evnerike elever.

Abstract

I denne studien er det gjort en sammenligning av skoletrivsel mellom evnerike elever og elever som representerer gjennomsnittet av elevmassen, i Norge. De evnerike elevene er i denne oppgaven representert ved medlemmer av Mensa, og dataene er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse. Alderen på deltagerne var 18 – 35 år, hvilket gjør studien til en retrospektiv studie. Det betyr at respondentene måtte besvare ut i fra slik de husker sin tid i skolen. Utvalget det sammenlignes med er et representativt utvalg elever i den norske grunnskolen (her kalt Skolemiljøutvalget), hvor det foreligger data på de samme spørsmålene som Mensautvalget fikk. Sammenligning av data er gjort gjennom analyser i statistikkprogrammet SPSS. Skoletrivsel ble målt gjennom følgende kategorier: Skolevenner, Utenfor, Skoletrygg, Mening, Lærerempati, Foreldreinteresse, Mobbing og Læring/Lærte lett. Når vi sammenligner resultatene fra Mensautvalget med Skolemiljøutvalget, ser vi at det er signifikante forskjeller mellom gruppene i alle kategoriene. Kort fortalt vil det si at Mensautvalget rapporterte om færre skolevenner og mer utenfor, mindre skoletrygg, mindre mening, opplevelse av lavere støtte fra lærer og foreldre, følte seg mer mobbet og forstod og lærte lettere i undervisningen. Oppgaven redegjør for forskning og teori rundt evnerike barn, og drøfter hva som kan gi optimalt læringsmiljø og dermed bedre trivsel i skolen. Denne studien løfter også opp spørsmål om hvilke praktiske implikasjoner dette har for videre forskning. Studien gir ingen endelige konklusjoner, men viser at resultatene langt på vei bekrefter funn i internasjonal forskning. Videre studier er nødvendig for å se på hva slags implikasjoner dette skal få for evnerike elever i den norske skolen.