| dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å finne ut om det var noen sammenheng mellom opplevd lærerstøtte og elevenes motivasjonelle målorientering. Det ble fokusert på tre typer lærerstøtte, henholdsvis faglig støtte, emosjonell støtte og tilsyn. Når det gjelder elevenes motivasjonelle målorientering ble det tatt utgangspunkt i tre orienteringer, læringsorientering, prestasjonsorientering og unngåelsesorientering. For å få svar på problemstillingen ble det benyttet kvantitativ metode i form av elevbesvarelser fra en spørreundersøkelse gjennomført av NSLA i forbindelse med skoleprogrammet Respekt.
Studiens tema ble belyst gjennom teori og tidligere forskning. Her ble det først henvist kort til systemteori og Pianta (1999a) sin konseptuelle modell som illustrerer relasjonen mellom lærer og barn. Modellen illustrerer betydningen av en god relasjon mellom lærer og elev, noe som teori og forskning viser at har en sammenheng med elevers trivsel, læring og motivasjon. En god relasjon mellom lærer og elev er også påvist å være av betydning og nært knyttet til klasseledelse og lærerstøtte, som igjen kan knyttes til elevers læring og utvikling. Dette ble så knyttet konkret til de tre lærerstøttene faglig støtte, emosjonell støtte og tilsyn. På bakgrunn av teori og forskning regnes dette som tre viktige aspekter ved lærerstøtte.
Som en del av studiens problemstilling ble motivasjonell målorienteringsteori (goal theory) benyttet som teorigrunnlag for å beskrive elevers mål for læring. Dette er en teori som beskriver en side ved motivasjon som går konkret på hvilke mål elever har og setter for egen læring. I forbindelse med dette ble betegnelsene læringsorientering, prestasjonsorientering og unngåelsesorientering benyttet for å undersøke hvilken sammenheng disse målorienteringene hadde for opplevd lærerstøtte. I tillegg, ble det på bakgrunn av teori, eksempelvis Pianta (1999a) tatt et valg om å inkludere faktorer man kan regne med vil påvirke relasjonen mellom lærerstøtte og motivasjonell målorientering. Disse kontrollvariablene bestod av konsentrasjon, disiplin, relasjon til medelever, foreldretilsyn, foreldres skoleinteresse, klassetrinn og kjønn.
Resultatene fra studien indikerte at opplevd lærerstøtte har en signifikant betydning for særlig læringsorientering. I tillegg var det gjennomgående for resultatene at emosjonell støtte var den støtten elever rapporterte om som hadde størst betydning, uavhengig av målorientering. Dette var et interessant funn, men samtidig ikke svært overraskende, da det er rimelig å anta at dersom eleven føler seg sett, at læreren bryr seg og viser omsorg også vil ha betydning for både den faglige støtten og tilsyn. I tillegg er det slik at dersom elevene har en god relasjon til læreren og opplever emosjonell støtte, vil de kunne ha positive forventninger til skolen og skolearbeidet, samt være mer innstilt på å jobbe med arbeidsoppgaver (Drugli, 2012). Faglig støtte og tilsyn utmerket seg også innen læringsorientering, men ikke i samme grad som emosjonell støtte. Dette indikerte også resultatene fra prestasjonsorientering og unngåelsesorientering. Resultatene fra disse to målorienteringene ga ikke like sterke verdier som ved læringsorientering, men på samme tid skilte emosjonell støtte seg ut. Samlet sett for alle tre målorienteringene kan dette indikere at faglig støtte og tilsyn ikke har like stor betydning som den emosjonelle støtten har for elevenes målorientering.
Kontrollvariablene viste seg også å tilføre interessante funn. Eksempelvis utmerket konsentrasjon, disiplin og foreldretilsyn og foreldres skoleinteresse seg i relasjonen mellom lærerstøtte og målorientering. På samme tid utmerket kontrollvariablene seg mest under læringsorientering, der resultatene indikerte at kontrollvariablene påvirker relasjonen mellom lærerstøtte og målorientering. Den samme tendensen kunne man ikke se i forhold prestasjonsorientering og unngåelsesorientering. Dette kan gi en indikasjon på at norske ungdomsskoleelever jevnt over fokuserer på en læringsorientert tilnærming til læring. | nb_NO |
