| dc.description.abstract | I denne oppgaven har jeg sett på kjønnsforskjeller hos barn innen sosiale ferdigheter, selvregulering og akademiske ferdigheter. Oppgaven har en kvantitativ tilnærming, og baserer seg på data fra et prosjekt som ble gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger våren 2012 og våren 2013. SKOLEKLAR-prosjektet er en longitudinell studie. 243 femåringer fra barnehager i Klepp kommune ble observert, testet og vurdert våren 2012. Våren 2013 ble de samme barna, samt noen flere (273 stk. til sammen), testet, observert og vurdert da de gikk i første klasse. Variablene jeg har basert oppgaven på er barnas sosiale ferdigheter, barnas evne til selvregulering, og akademiske ferdigheter. Variablene baserer seg på observasjon, vurderinger fra pedagoger og lærere, nettbrett-tester og skriftlige tester.
Hovedfunnene i denne masteroppgaven er at guttene ser ut til å være umodne sammenlignet med jentene på mange områder i barnehagen. Variablene HTKS (selvregulering), WISC (arbeidsminne), leseoppgave (fonologisk syntese), ABMT (matte), og inCLASS observasjonene Relasjon til barn, Oppgaveorientering og Konflikt viste signifikante kjønnsforskjeller i barnehagen. Jentene hadde høyest skåre på alle variablene i barnehagen, med unntak av Førskolevansker (tilpasningsvansker) og IC Konflikt. Der hadde guttene høyest skårer og altså størst vansker. Denne studien viser at noen av forskjellene forsvinner når barna begynner på skolen, men også på skolen hadde jentene høyere skåre enn guttene på de fleste variablene. HTKS og leseoppgave på nettbrett er variabler som viste signifikante kjønnsforskjeller i barnehagen, men ikke i skolen. I skoledelen viste variablene WISC (arbeidsminne), ABMT (matte), kartleggingsprøve i lesing og Skolevansker (tilpasningsvansker) signifikante forskjeller. Den eneste variabelen guttene hadde høyere skåre på i skoledelen var Skolevansker. Mulige forklaringer og pedagogiske implikasjoner vil bli diskutert. | nb_NO |
