| dc.description.abstract | Valget av tema til masteroppgaven var vanskelig. Når det kommer til barn og unge er det utrolig mange fenomener som har behov for å belyses. Men etter en grundig overveielse falt valget på skolerelatert stress og strategier. Årsaken til dette var at det er et fenomen som de seneste årene har hatt en økende innvirkning på elevene, på en negativ måte som vi ikke enda har nok forståelse med hensyn til å se de langsiktige konsekvensene av. Tanken bak oppgaven var å få rørt ved overflaten av dette fenomenet som er mye større og mer komplisert enn at jeg i en masteroppgave kan belyse alle dets dimensjoner. En av hensiktene bak oppgaven var og å prate med elevene selv og høre om de kunne gi oss en pekepinn på hva vi som voksne kunne gjøre for å lette hverdagen deres og redusere opplevelsen av stress.
Metode
Studien er av kvalitativ art, med teoretisk bakgrunn(Kvale, Brinkmann, Anderssen, & Rygge, 2009). De empiriske dataene som ble brukt, ble samlet inn ved bruk av fokusgruppeintervju. 13 informanter fra tiende klasse deltok i studien. Det vil si at de elevene ble delt inn i tre grupper, hvor to av gruppene besto av fire elever og en av gruppene fem. De var noenlunde jevnt fordelt mellom jenter og gutter, men siden det er så få informanter i studien er ikke dette en relevant problematikk.
Resultater
Elevene rapporterte om periodevis høy grad av skolerelatert stress. Hoved kildene til dette ble oppgitt til å være arbeidsmengde, karakterer og fremføringer foran klassen. Hvor det var litt ulik rangering fra elev til elev med hensyn til hva de opplevde som utløste mest stress. Informantene oppgav flere negative psykosomatisk symptomer på denne typen stress. De fortalte at de periodevis sov dårlig, var kvalme, vondt i magen, hodet, var sure, gretne og irriterte og at dette gikk ut over folk som var rundt dem, både familie og venner. I disse tilfellene hvor nivået av stress økte hadde elevene ulike strategier de benyttet seg av for å redusere denne negative opplevelsen.
Blant informantene kom det frem at de benyttet seg av både problemfokuserte emosjonsfokusert og unngåelses-strategier. Noen av elevene informerte om at de la planer for hvordan og når de skulle lese til prøver for ikke å komme på etterskudd med lesing, mens andre informerte om at de utsatte skolearbeidet til dagen før prøven eller presentasjonen med planer om å ta opp arbeidet igjen kvelden i forveien, men det var ikke alltid at de klarte å lese da engang. De informerte om at konsekvensen av dette var at de i stor grad opplevde stress, men at de likevel valgte denne løsningen igjen.
Når det kom til emosjonsfokuserte strategier informerte elevene om at de ofte gikk på trening, så på tv, gikk ut med venner, gjorde noe de likte eller benyttet seg av facebook eller andre chatte forum, for å ta pauser i skolearbeidet. For noen av elevene gikk denne typen emosjonsfokuserte strategier over i unngåelsesatferd da de ikke tok opp skolearbeidet igjen.
Funnene tyder på at det var ulike personlige og kulturelle betingelser som elevene oppgav var modererende på opplevelsen av stress var støtte, sosial kontroll, forventninger fra foreldre og medelever og sammenligningskultur.
Forventninger som moderator til stress kunne øke denne opplevelsen både i forhold til de forventninger de hadde til seg selv, men også forventninger fra medelever og foreldre. Det ble ikke nevnt noe om forventninger fra lærere. Elevene oppgav at de opplevde at foreldrene hadde urealistisk høye forventninger til hvilke karakterer de skulle få og påpekte ved flere anledninger at de kunne gjort det bedre.
De fleste informerte om at de fant støtte i kulturen fra læreren, som både kunne hjelpe dem med å finne bedre strategier for å gjøre skolearbeidet enklere men også å forklare pensumet. Elevene informerte stort sett om at de ikke søkte hjelp hos medelever, da de ikke trodde de kunne gi dem noen bedre svar enn de selv satt med. Flesteparten av elevene oppgav at de kunne søke støtte og hjelp hos foreldre.
Elevene hadde både positive og negative opplevelser med hensyn til sammenligningskulturen. De informerte om at det var kjekt når de på prøver hadde fått veldig gode karakterer, men i de tilfelle de ikke opplevde at de var fornøyde med karakteren ønsket de at det ikke skulle få noe fokus. | nb_NO |
