Vikinger og "Vikinger"

Abstract

Teori: Man finner mye teori på dette fagfeltet, man må «rense» ut det som blir mest relevant og best kan støtte opp om oppgaven i dens besvarelse. Oppgaven er en historiebruksanalyse av en tv-serie, så dette er både en historiebruksanalyse, og en filmanalyse og begge emnene finner man mye teori på. Teksten sier noe om begge analysene, men legger størst fokus på historiebruk, da det er dette som er mest relevant for besvarelsen. Noen begreper som historiekultur, identitet, historiebevissthet og populærhistorie skal klargjøres. Dette må ikke bare gjøres for å vise at disse er forstått, men også for å vise hva forfatteren legger i disse begrepene da man kan ha forskjellige oppfattelser av dem. Også i dette kapitelet vil teksten se på tidligere arbeid, nå er det ikke tidligere gjort en historiebruksanalyse av denne tv-serien, men man finner arbeid som kan minne om emnet.

«Vikings»: Litt fakta om tv-serien, hvor mange seere, skaperne, hvor det ble filmet, når ble tv-serien lansert, og hvem er skuespillerne. Her kommer også et avsnitt rundt vikingemotivenes utvikling frem til i dag. Så til slutt tas det en gjennomgang av episodene, hvor et sammendrag av hver episode blir oppsummert.

Analyse del 1, sammenligning: En sammenligning av tv-serien og kildematerialet rundt vikingene. Her deles dette opp i de fem dimensjoner, altså den materialhistoriske strukturhistoriske, begivenhetshistoriske, mentalhistoriske og til slutt den språkhistoriske dimensjonen for å inndele materialet som skal sammenlignes. Målet er og finnet hva som er historisk «riktig» og hva som er «ukorrekt» i tv-serien «Vikings».

Analyse del 2, drøfting: Skjer på samme måte som i del 1, og deles inn i de fem dimensjoner på nytt for å finne ut fra de funn i del 1, hvilken historiebruk og funksjon som kommer frem.

Oppsummering og perspektiv: En oppsummering av konklusjoner oppgaven kom frem til. Her kommer også tre underkapitler det ene tar for seg film i historie, viser til «Vikings» og knytter det opp til historiebevissthet. Det andre kapitelet ser på hvordan man kunne jobbet videre med denne oppgaven, og hva den kan brukes til. Mens det tredje kapittelet skal handle om hva som kan skje videre i sesong 2 av «Vikings».

Litteraturliste: Standard oppsett, deles inn i kategorier: bøker, e-bøker, masteroppgaver, internett, artikler, og andre kilder. Bøker/e-bøker og artikler er det man tradisjonelt bruker når man arbeider med forskning. I vår tid har internett blitt en stor hjelp til å finne frem til kunnskap, og i denne oppgaven brukes internett mye da man finner mye om vikingene, gode kilder hvor blant annet mennesker har valgt å gjøre brede arbeider rundt vikingtiden ut fra interesse. Man finner også smeder som selger rekonstruerte middelalderske våpen og som også har valgt å skrive noe om våpnene, samt museumssider som beskriver utstillingene sine. Andre kilder består av bilder og noen besøk på Arkeologisk museum Stavanger. Mye av kildebruken rundt sammenligningen av kilder og vikingfremstillingen er hentet fra utstillingen på Arkeologisk museum Stavanger.

Dette er standard oppgaveoppsett med innledning, teori, hoveddel, oppsummering og litteraturliste. Oppgaven sier ikke noe om metoden som er valgt da det er en standardmetode for denne type arbeid, og den skiller seg ikke nevnbart ut. I forhold til oppgavens struktur kan man nevne at analysen er delt opp i to deler, noe som gjør det hele lettere og holde oversikten enn om alt hadde vært under et hovedkapittel. Man kunne alltids ha tatt dette med under et eget kapitel, hvor man tok for seg i hver dimensjon, først en sammenligning så en historiebruks/funksjonsdrøfting under, men det ble best å skille disse, for å holde fokuset på en del av gangen.