”Vi vet de er der, men vi ser dem ikke”

Abstract

Bakgrunnen for denne oppgaven har vært den økende oppmerksomheten man i senere tid har sett med tanke på barn som lever i familier med problematisk rusmiddelbruk. Det er antydet at mellom 90 000 og 230 000 barn i Norge har foreldre med et rusproblem. Målsettingen for denne studien var å finne ut hvordan helsesøstre i barne- og ungdomsskoler arbeider for å fange opp disse barna. Studiens problemstilling var hvordan helsesøster i skolen arbeidet for å identifisere barn i rusfamilier, og hvilke utfordringer de møtte i dette arbeidet. I følge regjeringens folkehelsemelding bør helsesøstre tidlig kunne identifisere barn med vanskelige oppvekstvilkår. Helsepersonelloven § 10a slår fast at helsepersonell skal gi informasjon og nødvendig oppfølging til barn av rusmiddelavhengige. Barn som vokser opp i rusfamilier har økt sjanse for å utvikle atferdsvansker, psykiske problemer og for selv å utvikle et rusproblem i voksen alder. Studien hadde et kvalitativt design, med individuelle intervju av fem helsesøstre i skolehelsetjenesten. Funnene viser at tillitsbygging ble sett på som viktig for å kunne fange opp disse barna. Helsesøstrene fremhevet synliggjøring, kontinuitet, og ”åpen dør” som viktige elementer i dette arbeidet. I tillegg var gyldiggjøring av rusproblematikk viktig for at elevene skulle kunne snakke om problemet. Helsesøstrene møtte flere utfordringer i arbeidet med å identifisere disse barna. Siden rusproblematikk ofte er tabubelagt, ble det i mange tilfeller hemmeliggjort, noe som gjorde barna vanskelige å se. Liten kontortid ved skolene i forhold til ansvarsområdet, lite foreldrekontakt, samt manglende kompetanse på rusproblematikk var andre utfordringer. Økte ressurser og økt kompetanse behøves for å identifisere barna tidligere. Det er et spørsmål om helsesøstre har for stort ansvarsområde.