Varianter av oppdragelse og av likestilling - et studie av hva noen foreldre med arabisk og muslimsk bakgrunn tenker og beretter om oppdragelse og om likestilling av sønner og døtre i Norge
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2357776Utgivelsesdato
2015-06-28Metadata
Vis full innførselSamlinger
- Studentoppgaver (SV-IS) [890]
Sammendrag
BAKGRUNN FOR DENNE STUDIEN: Studiens data er innhentet på bakgrunn av en hypotese om at foreldre med en muslimsk og arabisk bakgrunn kan ha andre forståelser og praktiseringer av likestilling og oppdragelse av sønner og døtre, enn majoriteten.
MÅL: Hovedmålet med denne masteroppgaven er å fremskaffe kunnskap om oppdragelse og likestilling av sønner og døtre gjennom foreldre med arabisk og muslimsk bakgrunn og deres tanker og beretninger om egen barndom, oppdragelse av egne barn i Norge og opplevelse av å oppdra i en norsk kontekst.
METODE: I denne studien anvender jeg kvalitativ forskningsintervju som metode, hvor jeg intervjuer åtte foreldre med muslimsk og arabisk bakgrunn som har migrert til Norge i ulik aldersgruppe. TEORETISK PERSPEKTIV: I denne masteroppgaven er det teoretiske hovedfokuset rettet mot kultur. Jeg vil derfor se oppdragelse og likestilling i lys av informantenes kulturelle bakgrunn. Herunder har jeg spesielt fokus på akkulturasjonsprosessen fordi informantene i denne studien har migrert til Norge, og vil derfor kunne ha innslag fra to kulturer i oppdragelsen av barna.
TEORETISK BAKTEPPE: Relevant teori og forskning om ulike oppdragelsestiler, om kultur og om likestilling vil bli benyttet for å belyse studiens empiri.
FUNN/KONKLUSJON: Det ble i denne studien funnet variasjoner når det kom til tanker og beretninger om oppdragelse og om likestilling mellom sønner og døtre hos foreldre med arabisk og muslimsk bakgrunn i Norge. Å dele inn i klare avgrensede måter å oppdra barn på kan derfor fort utelukke mangfold og kan bli for statisk og generaliserende. Det har skjedd endringer i oppdragelsepraksis og i tanker om likestilling fra egen barndom til oppdragelse av egne barn. Det har spesielt skjedd et skifte i vektlagte verdier og synet på fysisk avstraffelse. Verdiene som i barndommen ble vektlagt var respekt, lydighet og ansvar. I egen oppdragelsen av barn vektla informantene verdiene kommunikasjon og dialog. Respekt var den eneste verdien som informantene likevel videreførte til barna sine. Alle informantene tok avstand fra fysisk avstraffelse, tross at alle fortalte om fysisk avstraffelse som en naturlig del av oppveksten. Alle informantene hadde et relativt sammenfallende ønske om å likestille døtre og sønner, likevel var det noen informanter som fortsatt fastholdt på tanker om ære, og hadde andre regler for døtrene enn for sønnene. For mye frihet og for lite respekt var sider med «norsk barneoppdragelse» som ble ansett som negative. Et stort rom for kommunikasjon og engasjement ble sett på som positive sider ved «norsk barneoppdragelse». Det er ut til at måten informantene i denne studien opplever «norsk barneoppdragelse», har betydning for hvilke verdier de videreførte til barna sine, og hvilke verdier de ikke videreførte til barna.
Beskrivelse
Master's thesis in Social work