Måltidsfellesskap i barnehagen – Demokratiets vugge? : En studie av samtaler med ansatte på småbarnsavdelinger

Abstract

Det empiriske materialet i denne avhandlingen er gruppeintervjuer med ansatte på fire småbarnsavdelinger om måltidet. Intensjonen er å få kunnskap om a) hvordan måltidsfellesskap konstrueres diskursivt i samtalene og b) hvordan en i et demokratiperspektiv kan forstå de vilkår som ulike diskurser (ulike måter å samtale om måltidet på) kan skape for å være måltidsdeltaker på småbarnsavdelinger. Avhandlingens teoretiske ramme er teorien om det radikale demokrati (Mouffe, 2005 a & b) som har sitt utgangpunkt i diskursteorien til Ernesto Laclau og Chantal Mouffe (2003). Diskursteorien er også utgangpunkt for avhandlingens metodologiske tilnærming som er diskursanalyse med en sosialkonstruksjonistisk forankring. Ulike måter å snakke om måltidsfellesskap på anses som diskurser i gruppeintervjuene som skaper vilkår for hvordan måltidsfellesskap på småbarnsavdelinger kan komme til å bli, og ikke som personlige beskrivelser av hvordan måltidsfellesskap er eller har vært i de aktuelle barnehagene. Avhandlingens hovedproblemstilling belyses i tre delstudier. I den første studien undersøkes det hvordan måltidsfellesskap konstrueres når det samtales om episoder der regler og strukturer rundt måltidet, brytes av barn eller voksne. Ut fra teorien om det radikale demokrati (Laclau & Mouffe, 2002; Mouffe 2005a; 2005b) diskuteres verdien av slike brudd på strukturene som uenighet og som demokratisk praksis på småbarnsavdelinger. Den andre studien bygger videre på analysen fra den første. Fokus rettes mot å forstå et måltidsfellesskap med rom for «alle-vil situasjoner». Det er situasjoner der det ett barn gjør, tillegges mening i gruppeintervjuene som noe som smitter så alle barna vil gjøre det samme. Gjennom å bruke begreper både fra teorien om det radikale demokrati og fra kompleksitetsteori (Doll, 2008) er intensjonen er å få kunnskap om et måltidsfellesskap som i gruppeintervjuene konstrueres som noe annet enn et ordnet måltidsfellesskap. Det er et fellesskap der noe plutselige og uforutsigbart kan oppstå og skape vilkår for et måltidsfellesskap på «kanten av kaos». Relasjonene mellom barna, og ikke bare strukturer tillegges mening som konstituerende aspekter i dette måltidsfellesskapet. Begge teoriene fremhever verdien av at fellesskap er - og må være - pluralistiske, komplekse og ustabile. Endringene dette kan føre til beskrives som viktige i et levende og et demokratisk fellesskap. På bakgrunn av at troen på konsensus og enstemmighet er en illusjon i demokratiske prosesser i et pluralistisk samfunn (Mouffe, 2014; Mouffe, 2002a, s.190), diskuteres verdien av et måltidsfellesskap på kanten av kaos og de mulighetene det gir for at barna kan delta i demokratiske prosesser. I den tredje artikkelen er intensjonen å få kunnskap om hvordan følelser gis mening i gruppeintervjuene når det konstrueres identitet som måltidsdeltaker. Det teoretiske rammeverket er fortsatt teorien om det radikale demokrati. I denne teorien beskrives «lidenskap» etter kollektiv identitet som drivkraften for demokrati. Studien viser at følelser tillegges mening i gruppeintervjuene som konstituerende for identitet som måltidsdeltaker på småbarnsavdelinger. Det er identifisert fem diskurser som tillegger følelser ulike meninger. Felles for diskursene er at følelser tillegges mening relasjonelt med den mening som måltidsstrukturer og barns kroppslighet tillegges. Følelser kan endre strukturene og kan også endres som følge av strukturelle endringer. I et demokratiperspektiv er følelser et aspekt som må vies oppmerksomhet under måltidet på småbarnsavdelinger både fordi det tillegges mening av å være konstituerende for kollektiv identitet og fordi det kan føre til at strukturene endres. På ulike måter bidrar de tre delstudiene til å belyse avhandlingens hovedproblemstilling De bidrar til sammen med kunnskap om hvordan ulike diskurser i intervjuene kjemper om å tillegge fire aspekter ved måltidsfellesskap mening. De fire aspektene er: strukturer, identiteter, relasjoner og følelser. I kappen diskuterer jeg verdien av én konstruksjon som de tre delstudiene på hver sin måte har bidratt med biter av kunnskap om; et pluralistiske måltidsfellesskapet. Det er et fellesskap med rom for ulike kollektive identiteter som måltidsdeltakere der barn kan forhandle om identitet blant annet gjennom å bryte strukturene. Fellesskapet kan da befinne seg på kanten av kaos. Der konstitueres fellesskapet ikke bare av strukturene, men av relasjonene som binder deltakerne sammen. Relasjoner og også følelser tillegges mening som konstituerende for ulike kollektive identiteter som måltidsdeltaker. I et demokratiperspektiv diskuterer jeg verdien av dette måltidsfellesskapet på småbarnsavdelinger på bakgrunn av samfunnspolitiske føringer som preger barnehagens hverdagsliv der fokus rettes mot enkeltbarn, kontroll og troen på å kunne hindre det som er uønsket.