Jakten på meningsfulle skrivesituasjoner i norskfaget - En studie av ungdomsskoleelevers opplevelser og lærerens tilrettelegging

Abstract

I denne studien har det blitt jaktet på meningsfulle skrivesituasjoner i norskfaget, ved hjelp av følgende problemstilling: Hvordan opplever ungdomsskoleelever norskfagets skrivesituasjoner, og hvordan kan norsklæreren tilrettelegge for meningsfulle skrivesituasjoner? Dermed har studien inntatt både elevers og læreren sitt perspektiv. Studiens overordnede mål har vært å få innsikt i hva som er viktige forutsetninger for meningsfulle skrivesituasjoner.

For å belyse problemstillingen har relevant teori og tidligere forskning blitt benyttet. I tillegg har det blitt innhentet empiri på en kombinert barne- og ungdomsskole. For å få innsikt i elevenes opplevelser av norskfagets skrivesituasjoner, har jeg benyttet en spørreundersøkelse og individuelle intervju med et utvalg elever på tiende trinn. For å få innsikt i hvordan læreren kan tilrettelegge for meningsfulle skrivesituasjoner, har jeg observert deler av en skriveprosess og intervjuet elevenes norsklærer. Dette resulterte i et rikt datamateriale, som har blitt omgjort til skriftlig tekst, og som igjen har blitt fortolket og analysert. Analysen har vært temasentrert, som betyr at fokuset har vært på tekstens meningsinnhold og viktige temaer som har vært representert i studien. Samtidig har funnene blitt tolket i lys av teori og tidligere forskning.

Studien har resultert i interessante funn, og i avslutningen har funnene blitt samlet i fire prinsipper for meningsfulle skrivesituasjoner. Det første prinsippet går ut på norsklæreren bør utforme tydelige og gode skriveoppgaver. I dette arbeidet kan skrivehjulet være et nyttig hjelpemiddel. Dette kan bidra til at skrivingen får en funksjon, og til at oppgaven blir tydeligere for elevene. Norsklæreren bør fokusere på å variere skriveoppgavene for å tilpasse skrivesituasjonene til de ulike elevene. Det andre prinsippet er at elevene bør bevisstgjøres om skrivingens formål, innhold og form. I tillegg kan elevene benytte skrivetrekanten i sin tekstplanlegging. Det tredje prinsippet går ut på å gi elevene rammer som kan hjelpe dem i deres skriveutvikling. Her ble særlig bruk av modelltekster og setningsstartere trukket frem. Det fjerde prinsippet er at responsen bør komme underveis og til slutt, samt gis både muntlig og skriftlig. Elevene foretrekker læreren som responsgiver, men er positive til at elevrespons kan komme i tillegg.