Hvilke tekster er det i denne klassen? En resepsjonsstudie av åtte niendeklassingers responser på den multikulturelle teksten "Ser hodet mitt stort ut med denne?"

Abstract

Denne resepsjonsstudien tar opp spørsmål om lesning av multikulturelle, skjønnlitterære tekster som holdningsskapende og utviklende for elever i et lengre og dannende perspektiv. Ser hodet mitt stort ut med denne? (2007) blir brukt som eksempel, og er lest av åtte niendeklassinger som gir uttrykk for sine umiddelbare responser og refleksjoner gjennom responslogger, refleksjonstekster og intervju. Det søkes å belyse og diskutere elevenes lesninger og forståelser gjennom resepsjonsteoretikere som Rosenblatt, Jauss og Iser, samt amerikansk, didaktisk forskning knyttet til lesere med ulike kulturelle bakgrunner. I hovedsak er det tre nedslagsfelt. Først stiller jeg meg spørrende til hvilke personlige estetiske erfaringer leserne gjør seg i møte med teksten i lys av Rosenblatts transaksjonsteori. Vil elevene bevege seg fra de personlige responsene og tilbake til teksten? Deretter undersøker jeg om forskning som viser til tydelige forskjeller mellom majoritetselever og minoritetselever kan nyanseres ved å studere variasjoner mellom elevene innenfor disse kategoriene. Spørsmålet jeg stiller meg er om det kommer fram noen tydelige mønster når det gjelder hvem som identifiserer seg med teksten eller ikke. Begrepene «majoritet» og «minoritet» er nødvendige å bruke, til tross for at dette kan forstås som en opprettholdelse av kategoriske skiller istedenfor å nyansere dem. En intensjon med oppgaven er å bryte ned slike skiller. Det siste punktet tar for seg spørsmål om læring og danning. Jeg undersøker hva leserne selv mener de har lært, hva teksten kan antas å lære dem, og om det er mulig å se et danningspotensiale i lys av elevenes responser og refleksjoner. Jauss og begrepet «forventningshorisont» blir benyttet for å diskutere disse spørsmålene. Også transaksjonsteori er nyttig å trekke inn i den forbindelse. Jeg finner at Rosenblatts teori om estetisk erfaring og personlig respons som utgangspunkt for mer kvalifiserte refleksjoner knyttet til teksten, avhenger av leserens åpenhet til teksten. En utvidelse av leserens forventningshorisont krever åpenhet, men også en bevissthet. Hvorvidt leseren klarer å identifisere seg med teksten er ikke et resultat av personlig identifikasjon, men om leseren finner noe som er gjenkjennelig på et overordnet nivå. Elever blir gjerne kategorisert etter kjønn, kulturelle bakgrunner, hvordan de responderer på teksten, eller hvordan de er som lesere. Analysen i denne studien, som tar utgangspunkt i elevenes refleksjoner og responser på den leste teksten, viser at de ikke kan plasseres i de samme båsene. Dette gjelder også i spørsmålet om læring og danning. Analysen viser at elevers forventningshorisonter møter motstand, og teksten kan antas at har en innvirkning på enkelte leseres opprinnelige forståelser. For elevene selv varierer forståelsen av egen læring. Men når det gjelder forventninger om læring for andre, stiller denne studiens minoritetselever seg ved siden av mer erfarne lesere. Det har vært et mål å få økt innsikt i hvordan ulike lesere responderer på en multikulturell tekst for å bidra til å se framover i spørsmål om skjønnlitteratur, og særlig multikulturell skjønnlitteratur, i norskfaget.