| dc.description.abstract | SAMMENDRAG
Denne masteroppgaven omhandler ungdomsskole elever i to innføringsklasser ved samme skole som kan ha blitt utsatt for et krigstraume, samt lærernes mestring av dette arbeidet i skolehverdagen. Med utgangspunkt i ungdommer og krigstraume ble følgende problemstilling formulert:
Hvordan er læreres erfaringer med elever som viser tegn på krigstraume, med fokus på identifisering av symptomer og tiltak, og hvordan mestrer lærerne dette arbeidet i skolehverdagen?
Det er blitt gjennomført fem kvalitative forskningsintervju med tre lærere og en miljøterapeut i samme ungdomsskole samt en helsesøster som har en tilknytning til denne skolen. Informantene har ulik erfaring med ungdommer som kan ha vært utsatt for et krigstraume. I oppgaven tas det utgangspunkt i informantenes egne erfaringer med identifisering av symptomer og tiltak, samt hvordan de har mestret arbeidet med denne type problematikk.
Resultatene fra denne studien ga en indikasjon på at elever som har en fortid som flyktning har store utfordringer i det kognitive, fysiske og det emosjonelle aspektet. Utfordringer disse elevene hadde var så store og mangfoldige slik at lærere i skolen var helt avhengig av et fungerende samarbeid med ulike instanser for å kunne ivareta disse elevene på en hensiktsmessig måte. Studiens funn gav resultater som viste at informantene var usikre på hvordan en skulle identifisere symptomer på krigstraume og at disse elevene viste ulike uttrykksmåter i skolehverdagen. Resultatene ga en indikasjon på at jenter og gutter hadde ulike måter å håndtere vanskelige situasjoner. Jenter viste en mer innagerende atferd med gråt og tristhet, mens guttene en utagerende atferd med aggressivitet og sinne. Både jenter og gutter opplevde i tillegg somatiske plager i skolehverdagen. Noen av elevene viste også en apatisk atferd, det vil si at de trakk seg unna situasjoner som kunne være krevende for den enkelte. Et flertall av elevmassen viste store utfordringer i læringssituasjoner og funn fra studien viste også at lærerne fremhevde elevenes manglende læringsutbytte som veldig stressfullt i det daglige arbeidet. Studiens funn ga også en klar indikasjon på at disse elevene viste tegn på både depresjon og angst. Det er ikke foretatt diagnostiske vurderinger i denne studien, men reaksjonene som lærerne beskriver kan tyde på at noen av elevene rammes av traumereaksjoner i skolesituasjonen. I følge teori har traumespekteret en høy kormorbiditet til depresjon og angst noe som også samsvarer med de resultatene som kom frem i oppgavens analysedel (Saigh, Yasik, Oberfield, Halamandaris og McHugh, 2002).
Utvalget ønsket mer kunnskap om traumespekteret, noe som kanskje kan føre til at de hadde mestret arbeidet med traumeutsatte barn på en mer hensiktsmessig måte.
Noen elever på denne skolen hadde et ønske om å ta sitt eget liv noe som gir et perspektiv på den alvorlighetsgraden disse ungdommene kan befinne seg i. Informantene i denne studien er i en yrkesposisjon til å kunne fange opp disse symptomene som elevene viser. Når elever har slike enorme psykiske påkjenninger kan utfallet bli fatale hvis de ikke får øyeblikkelig psykiatrisk hjelp.
Ett tettere samarbeid med instanser som Barne og Ungdoms Psykiatrisk Poliklinikk og Pedagogisk Psykologisk Tjeneste samt Transkulturelt Senter ved (Stavanger Universitetssykehus, BUPA) er viktige aktører for å hjelpe disse elevene i en vanskelig periode. BUP som er en forkortelse av navnet Barne og Ungdoms Psykiatrisk Poliklinikk er en hjelpeinstans som skal inneha kompetanse på traume og kan dermed hjelpe barn og unge som står i store psykiatriske utfordringer. PPT som er en forkortelse for Pedagogisk Psykologisk Tjeneste er en kommunal instans som kan veilede skolen i enkeltsaker. Det innebærer å kunne lage en individuell plan for barnet i utfordringer slik at det faglige aspektet blir ivaretatt. Transkulturelt Senter har spesialkompetanse på flyktninger og traume og kan veilede både foresatte/foreldre og skolepersonell. For å hjelpe disse barna må skolen som et system kunne henvise dem til hjelpeapparatet. For å kunne henvise disse barna til BUP er det helt sentralt at ansatte i skolen har kunnskap om emnet.
Funn viste også at lærerne mente at samarbeidet med foresatte/foreldre og mottak var stort sett bra, men studiens funn ga også en indikasjon på at det bør bli et tettere samarbeid med mottaket, det vil si de barna som kommer til Norge som enslige asylsøkere.
På grunnlag av resultatene bør lærere får mer kunnskap om hvilke utfordringer barn kan ha fra en fortid i krig og flukt, slik at identifiseringen samt gode tiltak blir satt i gang på et tidligere tidspunkt enn uten denne kunnskapen. På systemnivå må det i tillegg til mer kunnskap om emnet bli opprettet ansvarsgrupper som er en forutsetning for å kunne lage gode individuelle tiltaksplaner. Det vil si at en jobber systematisk i form av en tett oppfølging av både elever, foreldre/foresatte, mottak og lærere som står i denne problematikken daglig. | nb_NO |
