Fremtidens skole og inkludering- en diskursanalyse av NOU 2015:8

Abstract

Tema for denne studien var fremtidens skole og inkludering. Ved bruk av diskursanalyse ble følgende problemstilling undersøkt: Hvordan kommer inkludering til uttrykk i NOU 2015:8 Fremtidens skole; Fornyelse av fag og kompetanser? Analysen tok utgangspunkt i en diskursorden, inkluderingsdiskursen, og det ble undersøkt hvilke diskurser som kan identifiseres i utredningen, samt hvilken forståelse av inkludering som finnes i teksten. Den to-delte analysen var inspirert av Laclau og Mouffes diskursteori, Foucaults arkeologi, og Faircloughs tredimensjonale modell for kritisk diskursanalyse. Første del av analysen tok utgangspunkt i ti begreper som ble valgt ut ved å benytte teori om inkludering. Det ble studerte hyppighet av bruk, samt regelmessigheter som kunne avsløre om en diskurs var avdekket. Med utgangspunkt i dette ble det funnet to inkluderingsdiskurser; kompetansediskursen og samfunnsoppdragsdiskursen. I andre del av analysen var formålet å undersøke hvordan den sosiale praksisen påvirker det diskursive, i tillegg til hvilken effekt diskursene har på sosial praksis. Inkluderingsbegrepet er hverken vektlagt i Ludvigsenutvalgets mandat eller i selve utredningen. Til tross for dette ble det gjennom kompetansediskursen og samfunnsoppdragsdiskursen, funnet flere eksempler på at utredningen oppfordrer til en inkluderende skole. Blant annet vektlegges formålsparagrafen i større grad enn det som har vært tilfellet de senere år under Kunnskapsløftet. Det at inkluderingsbegrepet er utelatt fra utredningen kan tyde på at begrepet ikke er godt nok implementert i norsk skole. En risikerer da at den fragmenterte inkluderingsforståelsen opprettholdes, og at ulik utøvelse av praksis fortsetter.